Verden er snedd ned

Verden er snedd ned, og har i aften forsvunnet under et aldri s lite lag is, s hard som knekk. Her sitter jeg, i min ringe hule, og lar natten ringe inn. Mine formelle forpliktelser har for ret opphrt, og min tid tilhrer for det meste meg selv. Jeg legger de planene som aldri blir noe av, de bker, de spill, den nostalgi som skal gjenoppskes; den barndom som skal gjenleves. Det er nemlig jul, og da gjr jeg som jeg oftest gjr. Jeg returnerer til mine yngre dager, da alle veier l pne, da alt omsider skulle ordne seg, bare treet var innendrs, og ribben i ovnen. En familie som kommer sammen. Ikke for noen herre eller frelser, men for vise, til ytterlighetene, hvor meget av kjrlighet og varme som finnes innen den lille kjerne.

Det er en liten tulle p fem r, med en lillesster p tre, pyntet i nyaktig samme rde kjole i velur, med rosa blomster p, og knyting rundt livet. De sm vaklete ben er pyntet med hvite strmpebukser som ikke kommer til forbli hvite over romjulen. Mamma og pappa romsterer ute p kjkkenet hele dagen og ettermiddagen. De sm har vrt oppe siden syv, da de krp frem fra sine vinterdyner, i pysjen, ned i stuen for se p juletegnefilmene. Fjernsynet str p hele dagen og fanger de sm sinn, nr de ikke avledes av lek med de slitne barbiedukker og andre dukker. Sgar en og annen krangel om hvilken leke som tilhrer hvem, men mor bryter snart opp med sin milde tone; "Det er julaften, i dag m dere vre snille, bller".

Etterhvert kommer de fine tallerkenene og skler ut fra skapet hvor de str beskyttet resten av ret. Selv det fine bestikket tas ut p en dag som dette. Og mor pynter opp med juleduk, grnn, med psydde rde julestjerner og gulltrd. Rde stearinlys tennes i krik og krok. Utenfor rakkerungenes rekkevidde, s klart.

Til og med far har p seg dress i dag. Den bl han arvet fra morfar, med det rosa slipset. Smtullene er enig i at faren deres ser riktig kjekk ut i kveld. Det svarte hret kjemmet til perfeksjon som en reneste Elvis. De sedvanlige olabukser henvist til skittentyskurven. Han dufter spansk etterbarberingsvann, og gir sine sm piker en etterbarberingsklem i det han kommer ut fra badet. S inn p kjkkenet for hjelpe mor, gir henne en klem mens hun str ved benken og skjrer opp sylteagurk. Ribben ligger p plass i stekeovnen, og surrer seg brun og fin - far gir den en dusj med sky fr han lukker dren. Det er et lystent humr som preger det lille lysebl huset, dekket av sne, som daler ned stadig tykkere.

Kvelden faller p, og utenfra ser man julestjerner i messing lyse ut i mrket. Derinne samles den lille familien ved kjkkenbordet, og de sm barnefjes glimter i flammene fra de levende lys. Duften fra nystekt ribbe oser gjennom luften. Ribbe med den spreste svor, medisterkaker, juleplse, rosenkl, sylteagurk, rdbet, tyttebr og mors hjemmelagede brune saus. Julebrus drikke bordet rundt, i fine glass. Mltidet inntas i all sin herlighet, og de rosenrde kinn omgir de mette smil hos de sm. Far reiser seg opp, strekker p seg og gr inn i stuen. De sm tasser etter. Setter seg ned med dukkene p gulvet, og ser med spente blikk bort p det praktfulle juletreet.

Det er et lite grantre, prydet med de sm ting familien har samlet opp igjennom rene. En srdeles vakker juleengel, prydet med gull helt fra mors barndom. Og juletrekurver flettet for mange herrens r siden. Det er til og med et par nye, som de sm prvde seg p med mor tidligere i desember. Ikke en pryd for yet, men selvlaget er vellaget. Treet brer ogs slvfargede glitterkranser, norske flagg, lys, og en stjerne helt i toppen. Under ligger en liten horde med pakker for to sm tuller. Stadig flere blikk sendes bort til det grnne glitrende tre. Minstemanns foresprsler om gavene vokser seg stadig strre.

Mor har etterhvert ryddet bordet inne p kjkkenet, og kommer vandrende ut i sin bl finkjole, brende p den store glassbollen, fylt til randen med riskrem. Hun tar ut de fine sklene fra skapet og slvskjeene, og kommer ut med den hjemmelagede bringebrsausen. Tullene setter seg opp i sofaen rundt stuebordet, og fr hver sin skl. Jakten p mandelen er i gang. Det spises i feiende fart, og plutselig er vinneren kret. Gode gamle far har kapret mandelen nok en gang, og viser den seirende til de sm. De vet godt at han kommer til gi dem posen med seigmenn uansett.

Nr desserten er fortrt, fr far det plutselig travelt. Han m rekke kiosken fr det stenger. Han skal nemlig sikre smtullene sine kinderegg. Noe er p ferde, men de sm aner ikke helt hva. De blir sittende i sofaen og se p fjernsyn, mens far legger ut p ferd ut i kulden. Fr de vet ordet av det, kaller mor dem ut p kjkkenet. "Tuller, kom hit, det er noen ute p plassen!" Jentene kommer lpende og klatrer opp p kjkkenstolene. Det er en mann der ute, med rd lue og frakk. Han kommer sparkende opp oppkjrselen, og legger noen markante bank p ytterdren. Mor gr ut i gangen for pne mens de sm gjemmer seg litt bak henne.

Karen har en litt skummel stemme. Han rister av seg litt sne, banker skoene p matten. Han har p seg tykke stripede svart-hvite ullsokker. Fjeset er rosa og stritt, skjegget er hvitt og pusete. "Er det noen snille barn her?" sier han i den grove stemmen sin. Ingen av jentene sier noe, men eldstemann titter svidt frem fra bak mor. Han griper ned i en striesekk han har bret med seg, og trekker opp en avlang pakke. "Til May fra Nissen str det her. Hvem er det da? Er det deg?" Han ser p piken gjemt bak moren sin. Hun har ogs tittet frem n, og hun rister stille p hodet. "Det er meg!" sier storesster. Og kommer frem til mannen i rdt. Hun tar imot pakken og ser ned. "Hva sier du da, tullull?" "Tusen takk", lyder det med utydelig stemme. "Oj, det er visst enda mer oppi sekken min", han drar opp en ny pakke, lik den frste, og spr undrende hvem den kan vre til. Minstemann titter enda litt mer frem, og mottar en pakke med rdt nissepapir. "Takk", mumler hun. De sm setter seg ned p kjkkengulvet og river opp gavepapiret. Bak det gjemmer det seg to helt nye Steffi-dukker med knallrosa kjoler. De to sm fjes gaper av overraskelse. "Synes dere ikke Nissen fortjener en klem?" spr mor, og de to tullene nikker og stabber bort til nissen og mottar en klem fra den fremmede mannen. "Det var vel og bra. Men da m jeg videre til naboen. Hva er det han heter igjen? Tobias?" - "Neie, det er Matias", sier de to jentene i kor, i det han forsvinner ut p sparken. "Hadet, nissen!" vinker de, og han vinker tilbake.

Dette m fortelles til far s snart han er tilbake!

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt dpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i skape i bilder og ord. Og jeg prver skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange r; det er p tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits