Turn into something beautiful



Malt av meg for lenge siden. Så lenge siden at jeg ønsket man skulle tegne en strek over ansiktet mitt og kassere meg fullstendig. Det er ikke meg. Ikke nå lenger. Jeg skal ikke kasseres. Jeg er lidderlig verdt å ta vare på. Det vet da iallefall dere som leser og setter pris på mine tanker. For mine tanker er gode, mitt hode godt. 

Noe opptar meg om dagen. Nærhet, intimitet. Jeg savner det. Jeg har hatt så lite av det. Noe så menneskelig, basalt og trivielt kan du kanskje si. Jeg rekker deg min tunge. Jeg vil tale litt om mitt forhold til intimitet, og mitt behov for det.

Jeg vil bli holdt, omfavnet, strøket og kost. Alt det medfølgende. Alt det fine. Alt som hjelper hjernen å utsondre oxytocin, og følgelig bedrer både mitt humør, gir meg velbehag, tilfredshet, mindre nervøsitet, og sikrere rundt den som skjenker meg nærheten. Så fin menneskekroppen er. Knytter relasjonen nærmere ved frekvent nær berøring.

Men man kan ikke bare hente inn et intetanende herremenneske fra gaten, fra et nettsted eller noe annet - det blir lugubert og skittent, og vil i et manns sinn ubetinget innebære en seksuell undertone, eller overtone for den saks skyld. "Ja, jeg kan 'kose' med deg - hvis vi har sex etterpå, hvis du gir meg utløsning." En ekkel form for prostitusjon, kjærtegn mot sex.

Problemene er mange. Kun noen jeg er virkelig glad i kan gi meg det jeg trenger. Og jeg har lovet meg selv at jeg skal holde meg vekk fra romantiske relasjoner frem til jeg greier å ta vare på og pleie mitt eget vesen på egenhånd. Og menn flest skal jo liksom uansett være slike hyperseksuelle vesener uten behov for noen verdens form for intimitet foruten sexakten i seg selv uansett. Jeg tror noen få utvalgte menn tenker anderledes. Jeg håper. Når jeg når mine mål, vil jeg finne en som tilfredsstiller ganske så mange krav. Det er på tide at jeg setter riktige standarder for meg selv. Finner det vesenet som kan gjøre meg til en bedre versjon av meg selv, og selvsagt skal dette være et gjensidig fenomen. Men nok pjatt om fremtiden.

Hva skal jeg gjøre nå? Starte en Free Hugs-kampanje, bare for å klemme på folk? Tømme min frustrasjon ut i ord herinne? Melde meg inn i nettsamfunn? Jeg har faktisk meldt meg ut alle slike steder i aften. Jeg får vel bare vente det ut, som alle andre. Så kommer det nok til meg med tiden. Godt å skrive det litt av meg, egentlig. De fleste føler nok dette på tider i livet. Selv om jeg ikke er så vant med berøring, og føler det som rart i ganske mange tilfeller, trakter jeg etter det. Mennesket er en pussig skapning.

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits