Pasientjournal

 

Kort om pasienten: Kvinne, født 1988, student.

 

Rapportert grunn til å søke psykologtjeneste: Pasienten oppgir problemer med angst og følelser av nedtrykthet som har blitt så alvorlig at de går ut over hennes skoleprestasjoner.

 

Utdypet diagnose, på bakgrunn av samtalesesjoner:

Pasienten oppgir å ikke ha vært motivert for skole de siste fem-seks årene; pasienten har kun gjort det hun har måttet, og i den siste tid har selv minstekravene blitt opplevd som for vanskelig å gjennomføre. Antagelig grunnet en underliggende depresjon knyttet til selvtillit, selvbilde og motivasjon, samt fremtidsutsikter, som har vært av og på siden pasienten var 17-18 år. Pasienten oppgir videre å ha våknet opp med en klump i magen hver morgen som har blitt værende hele dagen; en iboende vag følelse av ubehag, uttrykt ved relativt frekvent gråt og opplevd emosjonalitet, i forhold til hva som er vanlig for pasienten; rundt tre tilfeller gråt hver dag, i motsetning til gråt en og annen gang hvert år. Gråten oppleves som grunnløs, men kan også fremdrives når pasienten tenker, i hennes egne ord «for mye» på det som oppleves som galt med hennes person og hverdag.

 

Pasienten sliter daglig med sosial angst eller fobi, og finner helt hverdagslige sosiale interaksjoner vanskelige og ubehagelige. Hun nevner som eksempel den nåværende bosituasjon, som har tvunget henne til å søke husly hos en venninne til stadighet, da det har blitt opplevd som vanskelig å oppholde seg i eget hjem, på egen hybel, over lengre tid, dersom huseieren er tilstede. Pasienten frykter i stor grad huseiers kritikk, og tar det meget personlig når huseier har noe å utsette på henne som leietager. Det oppleves også som en svakhet ved hennes personlighet at hun til stadighet må «rømme» til sin venninne, og utnytte hennes åpenhet og godhet. Det føles for pasienten som om hun feiler i å være et riktig menneske - hun kjenner seg svak og mindreverdig når hun må ty til slike ekstreme løsninger bare for å komme seg igjennom hverdagen; men på den annen side opplever hun ikke å ha noe valg.

 

Underliggende til nevnte problemer strever pasienten med minner fra en barndom med alkoholiserte foreldre, som viste mangelfull evne til omsorg, påla pasienten alt for meget ansvar i en ung alder, og ikke møtte hennes behov for hjelp til emosjonsregulering. Å takle vonde følelser virker ikke å ha blitt behandlet av foreldrene, da pasienten som ung pike ble nektet å uttrykke disse. Gråt oppgis å ha blitt møtt med tilsnakk og kjeft fra de foresatte, så pasienten endte opp med å stenge seg inne på rommet eller toalettet, og låse døren - hun oppgir ikke noen minner om noensinne å ha blitt trøstet av sine foreldre. Trolig har disse tidligere erfaringene resultert i at pasienten har vanskelig for å forholde seg emosjonelt til andre mennesker. Pasienten holder sine negative emosjoner for seg selv, da hun føler seg svak og feilende, skulle hun faktisk uttrykke dem. Å gråte foran en person blir sett på som et nederlag, som noe som skal unngås. Pasienten blir ganske frekvent påminnet om omsorgssvikten av sine foreldre, som ringer telefonerer ofte, og ikke later til å ha noen form for innsikt i omsorgssvikten de har utvist. Snarere mener de at de har gitt pasienten en meget god oppdragelse, da hun har vist seg så vellykket i den skolastiske sammenheng. Hun opprettholder relativt gode karakterer, og har tatt høyere utdanning i tre år. Hun har en bachelorgrad, og er allerede langt mer utdannet enn de fleste andre i hele slekten. De mener også hun har en god økonomi. De bidrar økonomisk til pasientens utdannelse via sporadiske pengegaver, og gir pasienten inntrykk av at hun er i gjeld til dem, ikke bare på grunn av nylige bidrag, men også generelt at de fortjener kompensasjon for å ha oppdratt henne. Dette er i noe grad indikert av faren.

 

Pasienten meddeler at hun fantaserer om å utføre skader på sin egen kropp; skjære snitt i huden, som for å finne noe som kan bøte på den psykiske smerten. Dog er hun av den oppfatning at en kan skade seg så mye en bare vil uten at den psykiske smerten forsvinner. «Om noe, døyves den kun et lite øyeblikk; uavhengig av hvor destruktiv atferd man nedlater seg til å utvise».

 

Pasienten føler seg plaget av tanker om at det som er markerte perioder med depresjon, som oftest mest alvorlig på vinterstid, gjennom årene har hatt en tendens til å bli forverret for hver nye periode - lidelsen kan altså bære preg av Seasonal Affective Disorder. Hun gjør deretter den slutning at den psykiske smerten hun opplever gjennom livet sitt vil bli verre og verre, da det i fortiden har opplevdes slik. Pasienten oppgir flere grunner til at disse tankene er med på å forverre depresjonen.

 

  1. Smerteopplevelsen i seg selv oppleves av pasienten som intens og meget forferdelig å gå igjennom.

  2. I tillegg er det på det personlige plan et uromoment, da pasientens problemer i fortiden, og mest sannsynlig i fremtiden, har en meget destruktiv effekt på relasjoner; spesielt intime relasjoner, som for eksempel de romantiske, hvor mennesker i stor grad forventes å være åpne om sitt indre. Om pasienten skulle befinne seg i et kjæresteforhold, vil følelsen av depresjon, den psykiske smerten hun opplever, komme godt til syne for motparten. Dermed vil motparten, som en del av forholdet, utvise stor empati, måtte gjennomgå de samme følelser som pasienten, og dermed bringes ned i de perioder hvor pasienten befinner seg på sitt «verste». Det er da plausibelt å anta at en eventuell kjæreste vil ha det vanskeligere i et forhold med pasienten, enn i et forhold til en normalfungerende person. I første omgang innebærer dette at pasienten, med sin tilstand, vil oppleve å påføre et annet menneske lidelse. Dog det ikke er med vilje, vil det utvilsomt bringe opp en skyldfølelse i pasienten, som vil være med på å gjøre de verste periodene ennå verre. I andre omgang hevdes en eventuell motpart, på grunn av empati, å ville føle et behov for å rette opp i det som er en klar dysfunksjon i pasienten - dog det vil ikke eksistere noen måte for nevnte motpart egenhendig å gjøre noe som får pasienten til å føle seg bedre i de verste perioder. Dette sies å ville etterlate motparten med en følelse av avmakt og mislykkethet, som vil kunne la seg innspille på motpartens syn på pasienten og på deres forhold, noe som etter all sannsynlighet kan medføre en terminering av påbegynte relasjon, da den oppleves som for problematisk og vanskelig. Dette vil følgelig være til stor påkjenning for pasienten.

 

Diagnose: Pasienten lider av angst og depresjon, kjennetegnet av en særdeles lav selvtillit og selvfølelse. Depresjonen later til å være sesongavhengig, mens angsten ser ut til å være en vedvarende frykt for sosial fordømmelse; sosial angst mest sannsynlig, dog noen indikasjoner på sosial fobi.

 

Behandling: Pasienten er besluttet behandlet med samtaleterapi inntil videre, hvor målet er å bygge opp selvtillit nok til at pasienten lettere kan takle sin utfordrende hverdag. Dersom depresjonen skal vise seg verre, er det mulighet for å henvise pasienten til lege og sette henne på stemningshevende medikamenter. I behandlingen av angsten, er det et krav at pasienten selv er villig til å teste ut sine egne grenser, og gradvis eksponere seg selv for utfordrende situasjoner når selvtilliten tilsier at hun er i stand til det. Angstdempende medikamenter kan muligens tas i bruk. Et annet mulig tiltak er å få pasienten engasjert i gruppeterapi; både for mestring av angst óg depresjon. Det vektlegges også en fremtidig konfrontasjon med foreldrene, som kan hjelpe pasienten å takle den vedvarende påminnelsen om barndommen.

Én tanke

Leona

23.mar.2011 kl.03:05

Kjenner meg mye igjen i det du skriver:(

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits