Pasientjournal

Kort om pasienten: Kvinne, fdt 1988, student.

Rapportert grunn til ske psykologtjeneste: Pasienten oppgir problemer med angst og flelser av nedtrykthet som har blitt s alvorlig at de gr ut over hennes skoleprestasjoner.

Utdypet diagnose, p bakgrunn av samtalesesjoner:

Pasienten oppgir ikke ha vrt motivert for skole de siste fem-seks rene; pasienten har kun gjort det hun har mttet, og i den siste tid har selv minstekravene blitt opplevd som for vanskelig gjennomfre. Antagelig grunnet en underliggende depresjon knyttet til selvtillit, selvbilde og motivasjon, samt fremtidsutsikter, som har vrt av og p siden pasienten var 17-18 r. Pasienten oppgir videre ha vknet opp med en klump i magen hver morgen som har blitt vrende hele dagen; en iboende vag flelse av ubehag, uttrykt ved relativt frekvent grt og opplevd emosjonalitet, i forhold til hva som er vanlig for pasienten; rundt tre tilfeller grt hver dag, i motsetning til grt en og annen gang hvert r. Grten oppleves som grunnls, men kan ogs fremdrives nr pasienten tenker, i hennes egne ord for mye p det som oppleves som galt med hennes person og hverdag.

Pasienten sliter daglig med sosial angst eller fobi, og finner helt hverdagslige sosiale interaksjoner vanskelige og ubehagelige. Hun nevner som eksempel den nvrende bosituasjon, som har tvunget henne til ske husly hos en venninne til stadighet, da det har blitt opplevd som vanskelig oppholde seg i eget hjem, p egen hybel, over lengre tid, dersom huseieren er tilstede. Pasienten frykter i stor grad huseiers kritikk, og tar det meget personlig nr huseier har noe utsette p henne som leietager. Det oppleves ogs som en svakhet ved hennes personlighet at hun til stadighet m rmme til sin venninne, og utnytte hennes penhet og godhet. Det fles for pasienten som om hun feiler i vre et riktig menneske - hun kjenner seg svak og mindreverdig nr hun m ty til slike ekstreme lsninger bare for komme seg igjennom hverdagen; men p den annen side opplever hun ikke ha noe valg.

Underliggende til nevnte problemer strever pasienten med minner fra en barndom med alkoholiserte foreldre, som viste mangelfull evne til omsorg, pla pasienten alt for meget ansvar i en ung alder, og ikke mtte hennes behov for hjelp til emosjonsregulering. takle vonde flelser virker ikke ha blitt behandlet av foreldrene, da pasienten som ung pike ble nektet uttrykke disse. Grt oppgis ha blitt mtt med tilsnakk og kjeft fra de foresatte, s pasienten endte opp med stenge seg inne p rommet eller toalettet, og lse dren - hun oppgir ikke noen minner om noensinne ha blitt trstet av sine foreldre. Trolig har disse tidligere erfaringene resultert i at pasienten har vanskelig for forholde seg emosjonelt til andre mennesker. Pasienten holder sine negative emosjoner for seg selv, da hun fler seg svak og feilende, skulle hun faktisk uttrykke dem. grte foran en person blir sett p som et nederlag, som noe som skal unngs. Pasienten blir ganske frekvent pminnet om omsorgssvikten av sine foreldre, som ringer telefonerer ofte, og ikke later til ha noen form for innsikt i omsorgssvikten de har utvist. Snarere mener de at de har gitt pasienten en meget god oppdragelse, da hun har vist seg s vellykket i den skolastiske sammenheng. Hun opprettholder relativt gode karakterer, og har tatt hyere utdanning i tre r. Hun har en bachelorgrad, og er allerede langt mer utdannet enn de fleste andre i hele slekten. De mener ogs hun har en god konomi. De bidrar konomisk til pasientens utdannelse via sporadiske pengegaver, og gir pasienten inntrykk av at hun er i gjeld til dem, ikke bare p grunn av nylige bidrag, men ogs generelt at de fortjener kompensasjon for ha oppdratt henne. Dette er i noe grad indikert av faren.

Pasienten meddeler at hun fantaserer om utfre skader p sin egen kropp; skjre snitt i huden, som for finne noe som kan bte p den psykiske smerten. Dog er hun av den oppfatning at en kan skade seg s mye en bare vil uten at den psykiske smerten forsvinner. Om noe, dyves den kun et lite yeblikk; uavhengig av hvor destruktiv atferd man nedlater seg til utvise.

Pasienten fler seg plaget av tanker om at det som er markerte perioder med depresjon, som oftest mest alvorlig p vinterstid, gjennom rene har hatt en tendens til bli forverret for hver nye periode - lidelsen kan alts bre preg av Seasonal Affective Disorder. Hun gjr deretter den slutning at den psykiske smerten hun opplever gjennom livet sitt vil bli verre og verre, da det i fortiden har opplevdes slik. Pasienten oppgir flere grunner til at disse tankene er med p forverre depresjonen.

  1. Smerteopplevelsen i seg selv oppleves av pasienten som intens og meget forferdelig g igjennom.

  2. I tillegg er det p det personlige plan et uromoment, da pasientens problemer i fortiden, og mest sannsynlig i fremtiden, har en meget destruktiv effekt p relasjoner; spesielt intime relasjoner, som for eksempel de romantiske, hvor mennesker i stor grad forventes vre pne om sitt indre. Om pasienten skulle befinne seg i et kjresteforhold, vil flelsen av depresjon, den psykiske smerten hun opplever, komme godt til syne for motparten. Dermed vil motparten, som en del av forholdet, utvise stor empati, mtte gjennomg de samme flelser som pasienten, og dermed bringes ned i de perioder hvor pasienten befinner seg p sitt verste. Det er da plausibelt anta at en eventuell kjreste vil ha det vanskeligere i et forhold med pasienten, enn i et forhold til en normalfungerende person. I frste omgang innebrer dette at pasienten, med sin tilstand, vil oppleve pfre et annet menneske lidelse. Dog det ikke er med vilje, vil det utvilsomt bringe opp en skyldflelse i pasienten, som vil vre med p gjre de verste periodene enn verre. I andre omgang hevdes en eventuell motpart, p grunn av empati, ville fle et behov for rette opp i det som er en klar dysfunksjon i pasienten - dog det vil ikke eksistere noen mte for nevnte motpart egenhendig gjre noe som fr pasienten til fle seg bedre i de verste perioder. Dette sies ville etterlate motparten med en flelse av avmakt og mislykkethet, som vil kunne la seg innspille p motpartens syn p pasienten og p deres forhold, noe som etter all sannsynlighet kan medfre en terminering av pbegynte relasjon, da den oppleves som for problematisk og vanskelig. Dette vil flgelig vre til stor pkjenning for pasienten.

Diagnose: Pasienten lider av angst og depresjon, kjennetegnet av en srdeles lav selvtillit og selvflelse. Depresjonen later til vre sesongavhengig, mens angsten ser ut til vre en vedvarende frykt for sosial fordmmelse; sosial angst mest sannsynlig, dog noen indikasjoner p sosial fobi.

Behandling: Pasienten er besluttet behandlet med samtaleterapi inntil videre, hvor mlet er bygge opp selvtillit nok til at pasienten lettere kan takle sin utfordrende hverdag. Dersom depresjonen skal vise seg verre, er det mulighet for henvise pasienten til lege og sette henne p stemningshevende medikamenter. I behandlingen av angsten, er det et krav at pasienten selv er villig til teste ut sine egne grenser, og gradvis eksponere seg selv for utfordrende situasjoner nr selvtilliten tilsier at hun er i stand til det. Angstdempende medikamenter kan muligens tas i bruk. Et annet mulig tiltak er f pasienten engasjert i gruppeterapi; bde for mestring av angst g depresjon. Det vektlegges ogs en fremtidig konfrontasjon med foreldrene, som kan hjelpe pasienten takle den vedvarende pminnelsen om barndommen.

n tanke

Leona

23.mar.2011 kl.03:05

Kjenner meg mye igjen i det du skriver:(

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt dpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i skape i bilder og ord. Og jeg prver skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange r; det er p tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits