Jeg tror...

...jeg m gi meg.




Jeg har begynt i skolen igjen. Jeg har ftt hva som kan kalles et liv, i den forstand at jeg ikke gr ledig de fleste dager. Jeg har arbeid og plikter som m flges opp om jeg skal best studiet. Jeg m slutte vre meg selv store deler av tiden. Jeg m vre dette forskt sosiale vesenet dersom jeg skal lykkes.

10 % er hva du leser; 90 % er de kontaktene du knytter gjennom alkoholisert sosialisering ymse steder i utrygge Oslo by.

P dette vis skader sosialitet meg. Jeg er kommet i en klasse hvor normen er at du drikker, fester og sosialiserer s lenge du ikke har egne barn. S langt i livet har jeg aldri opplevd noen glede av det der fenomenet de kaller "fest". Jeg skjnner aldeles ikke konseptet. Hva feirer de? Livet? Hver helg? Flere dager i uken?

Jeg kan se behovet for gjre bemerkelser rundt en nr venns fdedag. Virkelig. Men s frekvent som disse normale menneskene? Jeg er overstimulert og engstelig nok som det er fra fr. Jeg trenger ikke horder av mennesker for ha det godt med meg selv. Jeg trives best nr vi er to, kanskje tre eller fire. Men stort mer tar for mye p, det blir overdose, og jeg gjr som jeg er vant med; jeg forsvinner i mengden. Jeg blir usynlig. si noe er hevde seg. hevde seg foran en mengde gir meg klump i halsen, vondt i magen, pustebesvr, kt hjerterytme og stadig rdmen. Det gjr meg fysisk vondt vre sosial, s jeg har forskt unng det.

En annen grunn til at jeg unngr disse mengdene, som min klasse og de ustyrlig usikre fadderaktivitetene, er at jeg, enn s hardt jeg leter, ikke finner noen felles plattform; noe felles utgangspunkt. Ingen brenner for film, ingen brenner for musikk. De brenner for eksistere, for jage det annet kjnn, for idrett og andre ting jeg ikke forstr meg p. Ting jeg ikke vil forst meg p. De er ikke som meg. Jeg mistrives i deres selskap.

N skal det sies at vi har samme ml. Alle vil bli opphyde barnehagetanter og -onkler. Men fra hva jeg har kunnet avdekke, er det mest sannsynlig av ulike grunner. Barn er de eneste menneskene jeg ikke er redd, og de fascinerer meg forunderlig. Med min bakgrunn, er jeg ogs opptatt av bli en rolle i samfunnet som har i oppgave se de barna som ikke har det s lett; de potensielle mobbeofrene og forsmte. Jeg vil bli den som kan knipe skjebner som min i grobunnen. Jeg vil bli en som kan tilby barn en trygg havn i en stadig mer kaotisk verden. Jeg vil vise godhet, omsorg og varme, jeg vil vre den som ser sfrene til gode menneskelige egenskaper og gi dem nring. Jeg vil vre til nytte.

Selvsagt skal jeg ikke hvitmale alt. Jeg er i tillegg en egoist som vil ha en greit betalt jobb uten for mange timer. Og jeg vil leke p jobben, utnytte min sans for kreativitet og min kjrlighet til kunst i det daglige. Jeg vil ha en uformell og hyggelig arbeidsplass; preget av humor og humr.

For n mine ml -m- jeg lre meg vre sosial. Jeg innser spass. Og jeg prver, med museskritt. Fagmessig har man ufattelig mye tjene p kunne diskutere pensum med personer som har helt forskjellig bakgrunn fra en selv. En m ogs kunne fungere sammen i en profesjonell, men kanskje ogs personlig setting. Jeg gjr det jeg kan, men alkoholsamvr er fortsatt en ufattelig hy terskel for meg, s jeg hper jeg kan bli kjent med noen som ogs kan g for andre typer samvr. Jeg fler meg gammel; litt modnet.

Mlet mitt med studiet er ha en greit betalt jobb sttte meg p. Jobben skal gi meg frerkort, bil og hus. Jobben skal ogs gi meg anledning til stifte familie en gang i fremtiden. Den blir ogs del i gjre meg klar for det som venter p hjemmebane av omsorgsansvar. En slags mamma-trening, liker jeg si. For jeg vil bli mamma. Det er en av de tingene i verden jeg tror vil gjre livet mitt komplett.

Det er det jeg trenger for bli fornyd som voksen. En jobb jeg trives med. En mann jeg kan dele sorger og gleder med. Et barn jeg kan ta vare p og gi et trygt hjem og en god oppvekst. Livet.





Som utgr av ovennevnte, har jeg i det siste vrt opptatt, og det er en av grunnene til at jeg har forsmt bloggen min, og unnlatt svare p hyst velkomne og gode kommentarer. Jeg beklager dette. Jeg kommer til ta meg en pause p ubestemt tid. Prve finne ut denne personen jeg m vre p skolen. Prve balansere det med mystifismen.

Jeg har i tillegg en slags skrivesperre. Den hindrer meg ikke i skrive, men den leder alle ord og tanker inn p et emne jeg ikke er rede til ta opp her i det pne.

N er det jo ikke all verden som leser det lille klusset jeg poster her fra tid til annen. Men de f jeg vet leser holder jeg av, for jeg vet at dere har forstelse for hva jeg skriver. Til forskjell fra mannen i gata. Dessuten skriver jeg i strre grad for meg selv enn for den store verden, slik at jeg kan g tilbake i tiden og lese tankene til mitt fortidige selv. Lille ego.

Takk for meg i denne omgang. Og fr jeg anbefale:


AutistAngel
Fredrikke Dorothea Bolette
Obsessive
Memoria
Eigenarta
P.I.P.
Diktbloggdikt


5 kommentarer

eigenarta

30.aug.2010 kl.21:52

Som jeg kjenner meg igjen, i dette med vre sosial. Jeg er p folkehyskole n, p en idrettsskole av alle ting, og jeg kjenner det akkurat som du skriver:

"Jeg trives best nr vi er to, kanskje tre eller fire. Men stort mer tar for mye p, det blir overdose, og jeg gjr som jeg er vant med; jeg forsvinner i mengden. Jeg blir usynlig. si noe er hevde seg. hevde seg foran en mengde gir meg klump i halsen, vondt i magen, pustebesvr, kt hjerterytme og stadig rdmen. Det gjr meg fysisk vondt vre sosial, s jeg har forskt unng det.

En annen grunn til at jeg unngr disse mengdene, som min klasse og de ustyrlig usikre fadderaktivitetene, er at jeg, enn s hardt jeg leter, ikke finner noen felles plattform; noe felles utgangspunkt. Ingen brenner for film, ingen brenner for musikk. De brenner for eksistere, for jage det annet kjnn, for idrett og andre ting jeg ikke forstr meg p."

Hvorfor er jeg her?

Men s husker jeg at jeg ville utfordre meg selv. Jeg vil virkelig klare det, men jeg tror det kommer til bli hardt, veldig hardt.

Men du; jeg hper du kommer tilbake. Og lykke til med alt sammen.

-

Takk for den fantastiske kommentaren din, forresten. For en fin sang. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, annet enn at ordene dine varmer, virkelig, og de var akkurat det jeg trengte, akkurat i dag. Takk igjen.

little_stARE

30.aug.2010 kl.22:59

Utrolig fint innlegg! Vu fr hpe det gr seg til med klassen etter hvert - du er ikke lenger p u. skolen!

fredrikke dorothea bolette

14.sep.2010 kl.23:10

h. jeg hper ikke du gir deg for lang tid. virkelig.

jeg hper du kommer tilbake.

men jeg skjnner godt hva du tenker og fler. det er vanskelig egentlig.

og takk for fin anbefalning. det gjorde meg veldig glad.

hihi. takk for det :)

ja, det er fint. alt jeg har i leiligheten har jeg ftt gratis nesten. bare at jeg har holdt meg til en bestemt stil da. og det er litt fint :)

jaaa. det er jeg veldig enig i!!!

/fredrikke

Petite

05.nov.2010 kl.16:31

Det du skrev ga meg en flelse

Mystifistiske May

05.nov.2010 kl.18:58

Petite: At du fikk en flelse, ga meg en.

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt dpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i skape i bilder og ord. Og jeg prver skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange r; det er p tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits