Jeg tenker på det å være fattig

Jeg ser i min lommebok og jeg ser noen tall på en side som skal fortelle meg om et sparsommelig og fornuftig forbruk. Jeg ser på hva jeg betale i løpet av et år; studentavgift, lisens, husleie, pensum, busskort, mobilutgifter, mat og drikke, husholdningsartikler, klær og sko med mer.

For en jente på min alder og med mitt forbruk, blir de samlede utgiftene på ett år:
120.000- Dette er dog et forsiktig estimat.

Jeg klarer meg de facto på:
87.000,- supplert av Lånekassen - noe jeg for det meste må betale tilbake når jeg er ferdig utdannet og i arbeid.

Så. Omtrent 40.000. Jeg lever 40.000 under hva som er fornuftig for en på min alder, og av mitt kjønn.

  1. For det første. Jeg klarer meg. Ja, jeg henger litt etter hver eneste måned, og jeg må snu på hvert et bittelille øre - men jeg klarer meg.
  2. For det andre. Hva er det jeg går glipp av? Jeg går glipp av nye klær. Jeg bruker det meste til det er helt utslitt. Og jeg har egentlig ikke noe imot det, gitt at jeg får kjøpt ett og annet plagg på salg en sjelden gang innimellom. Jeg går glipp av å gå på café, på restaurant med videre. Men jeg unner meg en kinotur i ny og ne - selv om jeg kanskje burde brukt pengene på noe mer fornuftig. Jeg går glipp av fritidsaktiviteter som koster penger. Jeg ville for eksempel ta opp badminton, men har ikke råd til utstyr eller kurs. Jeg går glipp at turer ut på byen. Ikke at jeg drikker eller noe, men hadde jeg drukket, hadde jeg fortapt meg selv i en evig nedadgående spindel av kredittkortregninger.
  3. Hva får jeg? Gleden av å spise restemiddag 3 dager til ende. Gleden av nudler med speilegg og en halv gulrot. Gleden av å vente til en film har kommet på lavpris-DVD før jeg får sett den. Gleden av å sitte inne fremfor å gå ut å beskue alle de tingene jeg ikke har råd til. Gleden av å ikke se kjæresten min på uker av gangen fordi jeg ikke får skrapet sammen nok til en tur-retur-billett til en destinasjon halvannen time unna. Gleden av å føle meg mindre verdt enn mine medstudenter som har forankret seg dypt i pappas lommer. Gleden av å ikke ha råd til bursdagsgaver til folk jeg setter høyt. Gleden av å mangle noe så simpelt som en håndmikser.
  4. For det fjerde. Jeg har vokst opp fattig, så dette er ingen nyhet eller noe jeg sliter med.
  5. For det femte. Jeg har på tidspunktet ikke prioritert å skaffe meg en deltidsjobb, så jeg har meg selv å klandre for ikke å ha råd til noe utenom det vanlige. Men det er min mening at støtten fra Lånekassen burde dekke et nøkternt forbruk i litt bedre grad. Imidlertid klarer jeg meg vel og har det jeg trenger for å overleve. Så kanskje jeg burde slutte opp å være surpomp, og bite det i meg?

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits