Magi. Jeg kan lære deg å se. Tror jeg. Hvis du vil.

Jeg er litt fraværende fra tid til annen...

La meg si deg dette
Det finnes en magi
En magi som få mennesker legger merke til

Den er godt skjult

Øynene mine avdekker den ordløse skjønnheten på film
Ørene mine oppfatter den tone som preger mitt legeme med gåsehud

Skjønnheten i det stille
I sorgen
I den hjertebristende melankolien
I det avvikende
I den utstøtte

Inperfeksjon perfeksjonert


Man kan vel nå omsider ha fått det for seg at jeg er over gjennomsnittet besatt av film og musikk. Det er et faktum. Noen av de jeg har møtt på i mitt enn så lange liv har forstått det. Det vil si. Jeg har følelsen av at de har forstått det. Til en viss grad. Hva jeg opplever. Hvorfor det er så fantastisk. At ordløse Bin-jip varmer mitt hjerte. For enkelte ting kan ikke settes ord på. Ki-Duk forstår dette. Gondry forvirrer mitt sinn og supplerer både smil og tåre i La science des rêves og Eternal Sunshine of the Spotless Mind. Mening som sådan... Skal den egentlig finnes? Er ikke liv et kaos av hendelser som stadig tvinnes sammen?

Jeg finnes overalt. Vil du vite hvem jeg er? Se filmene jeg elsker. Jeg er bipolare Susanna Kaysen innesperret i samfunnets normer og ideer om normale tanker i Girl, Interrupted. Apatien i meg summeres i Garden State som ber meg om ikke å få panikk med sine rosemalende toner. Min nølen til å forlate barndommen kjenner jeg igjen i Thumbsucker . Jeg er drømmeren og aspirerende musikkjournalist William Miller utsatt for verdens lunefulle karuseller i Untitled. Videre skulle jeg ønske at verden var så perfekt drømmaktig som portrettert i Tonari no Totoro og Sen to Chihiro no kamikakushi for å nevne noen ytterst få.

Jeg er Edward Scissorhands, forsøkt opptatt i samfunnet, men utstøtt. Mest av alt har jeg alltid vært den romantiske drømmeren som henter sin inspirasjon og skulle ønske hun kunne være like fantastisk som Amelie i den fabelaktig fargefulle Le fabuleux destin d'Amélie Poulain. Og jeg fant omsider noen, etter aldri så lang søking :)

Filosofiering over døden, tap og livet videre overlater jeg til den semidokumentariske fiksjon Wandâfuru raifu, plastiske Kûki ningyô og stillhetens melankolske vinner Maboroshi no hikari.

Men du kjenner meg fortsatt ikke. Jeg skal forklare musikken i større detalj senere. Kos deg med traileren jeg promoterer i håp om gratisbilletter til en fattig studine:


Klikk her for å bli med på konkurransen du også!

2 kommentarer

kuraikyo

26.feb.2010 kl.09:30

sv: awh takk! :) det er morsomt å lage XD jeg har faktisk laget flere onigiris... de er søte. men vanskelige. jeg tenkte å prøve en annen vri neste gang. ved at jeg ikke lager øyne og munn av leira, men med penn. det blir mer presist :) kan fort bli en rar munn feks. se på den her:

http://bloggfiler.no/kuraikyo.blogg.no/images/664213-4-1267173000811.jpg

hva syns du ^^ heheh

fredrikke dorothea bolette

06.mar.2010 kl.14:52

jeg liker de sangene :D

har du vært på madamme tussads? ;)

/fredrikke

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits