Julen er for barna

Ja. Da sitter jeg her igjen. Med et tomt tekstdokument, og flelsen av at jeg skulle si noe, men glemte det i det jeg tastet de frste bokstavene. JA. Det var noe med jul. Hytiden som herjer n om dagen. Jeg hopper over de sedvanlige listene over hva jeg spiste, fikk, opplevde ogs videre. Det var en flott jul med min kjres familie. Nok sagt. De fleste interesserer seg neppe over min jul i og med at de ikke kjenner meg. Og man m jo ikke se bort ifra at jul stort sett er den samme for de fleste; den bare oppleves forskjellig (ikke klag p min simplifisering, takk).

Ok. Til mitt sregne syn p julen og mine svrt spesielle tanker. Har jeg noen? Neppe. Julen er og blir det du gjr den til. N hres jeg kanskje ut som en kynisk gledesdreper. Men jeg har bare blitt voksen. Og jeg synes det er litt trist. For jeg tenkte liksom at det ville g et par r til. Men her er jeg. Uten et fnugg av den barnlighet som var meg s kjr. Forordet til romanen min lyder som flger: "Jeg m skrive dette fr jeg blir for gammel."

Romanen vil jeg neppe fullfre, da jeg har mistet de unge og naive ynene jeg hadde nr jeg satte meg ned med den for frste gang. Og notatene har forsvunnet i elektronisk rot. Koder av 1 og 0 har blitt knust sammen og slettet ymse dokumenter, tanker og ndsverk. Jeg er voksen. Jeg er ikke gammel. Men jeg har ndd et visst kjedsommelig niv av modenhet som har visket ut tidligere barnlig naivitet.

Jeg prver etter beste evne gjenvinne det barnlige. Men jeg kan bare se det gjennom denne voksnes yne. Denne fremmede voksne jeg plutselig befinner meg i. Hun er liksom ikke meg. Hun er en fasade satt p meg av samfunnet (og meg selv?) for utvikle noe s fornemt som en fremtid. Jeg vet ikke. Er dette den eneste lsningen - eller finnes det andre?

Jeg er forelsket i min egen ulykksalighet, som de sier. Som dere sier, mine f lesere. Gi meg kuren, s skal jeg ta den. Egenhendig greier jeg ikke fjerne min kjrlighet til tragedie.

Jeg lovte en viss frken Bolette avslre mine hemmelighetskremmerier rundt en visst gaveprosjekt. Hun vet hva det handler om, s her er bildene:

En selvlagd ravende rabieskanin (Raving Rabbid):








En importert rwlarwlarwlaende Murloc:








Og til slutt et lite butikkjpt spill:







Den samlede gaven falt godt i smak.

Julen summert: I r har jeg bakt ymse slag (mindre enn syv), laget sjokoladekonfekt, vasket husvask, pyntet et plastikktre og et ekte tre, sttt med gaveslyfer opp til nese og handlet julegaver for om lag 3.000 kroner. Dette er om lag halvparten av mnedsutbetalingen fra Lnekassen, resten gikk til husleie og bakevarer.

Jeg prver holde meg mest mulig positiv om dagen - men noe lumsk og ugjenkjennelig drar meg ned. Jeg vil helst sl til beistet. Men det lar seg vanskelig gjre med slike usynlige jvler. Heldigvis har jeg en person som jobber dgnet rundt for beseire ulumskheten. Og jeg er hyst takknemlig.

Jeg hper ingen er alene. Ingen br vre alene hvis de ikke har valgt det selv. Verden er ikke skapt for slikt. Hvor enn man snur seg minnes man om samvr og sosialitet. Ingen br vre alene n.





Men er julen for meg? Jeg hper det. Men jul er for meg hvis jeg kan lage jul for noen andre. Det fler jeg n. Jeg venter p barn og barnebarn og eget hus og egen ektemann.

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt dpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i skape i bilder og ord. Og jeg prver skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange r; det er p tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits