Jeg synes man kan få lov til å prøve å være lykkelig

Jeg synes dét. Lykke kommer ikke av seg selv. Lykke handler om en generell innstilling. Lykke handler om å kreditere dagens begivenheter på riktig måte. For noen faller lykken lett, for andre må den arbeides litt med. Men om man først arbeider litt, kan man oppnå store høyder.

Depresjon kjennetegnes blant annet at man legger skylden for alle positive begivenheter i hverdagen til noen eller utenfor seg selv (eks. "Jeg fikk en 6er på tentamen fordi læreren syntes synd på meg) - og alle negative begivenheter tar man selv på seg skylden for ("Geir kunne ikke være med meg i dag fordi han ignorerer meg, og synes jeg er et fjols").

Jeg tar meg lov til å være lykkelig. Så får mitt pessimistiske selv gjemme seg i en krok og vogge. Jeg har noen som elsker meg. Elske-elsker. Sånn... Være mer enn glad i - helt uten tvang. Og han føler det for meg. Meg, av alle mennesker. Og han er ærlig, og sier det rett ut, og han mener det. Det synes på øynene hans; handlingene, samværet vårt. Jeg har aldri vært så heldig før. Det er frivilligheten ved det hele som gjør det så stort. Familie er man stort sett tvunget til å føle varme overfor. Venner velger man - men bare svært få av dem vokser man seg nær. Men når man beveger seg inn på kjærlighetens territorium, befinner man seg plutselig gjennom ukjente farvann. Jeg tror man kan elske én person. Og dersom den kjærligheten dør ut eller svekkes betraktelig, kan man elske på nytt - men ikke med samme vigør. Jeg synes det å elske, tatt i betraktning at både ordet og konseptet et oppbrukt til det kjedsommelige i disse dager, fortsatt betyr noe. For meg betyr det at jeg aldri har følt meg så nær et menneske før. Og det er stort. Det er størst. Det er verdt å holde fast ved og bevare. For man kan ikke velge hvem man elsker. Bare et fåtalls mennesker får anledningen til å komme så nær en person at kjærlighet kan utvikle seg. Og jeg har latt en person komme så nær meg, og han har villet gå veien hit. Det er de jeg har gitt sjansen, men som har gitt opp før noen av oss kom noen vei. Jeg verdsetter erfaringene, for det var nettopp de som ledet meg hit. Et sted hvor jeg kan være lykkelig. Et sted hvor jeg kan være trygg. Et sted hvor jeg kan føle på kroppen at jeg er elsket, og hvor jeg kan elske igjen, hvor jeg kan gi en annen person mitt beste, og få akseptert mitt verste.




Jeg er tydeligvis fortsatt en romantiker. Men det er fint å være romantiker.

NB! Ikke stol på noe du leser i en blogg. Blogger er og blir bestående av personlige meninger, gjerne uten gripetak i faktuelle opplysninger. Min blogg er delvis basert på det jeg leser av psykologisk teori, personlige opplevelser og mine egne filosofieringer rundt live. Med andre ord - jeg er ikke til å stole på med mindre du er enig i det jeg skriver.

4 kommentarer

Obsessive

16.des.2009 kl.21:43

Jeg er enig i det du sier om lykke. Lykke ligger i ens egen innstilling til verden.

Du er i din fulle rett til å være lykkelig og jeg er glad du er det.

____

Det er litt av en utfordring. Julen er litt gjenstridig slik. Jeg er ikke så gammel selv, så jeg ser fremdeles stjernestøv på trærne i stedet for snø og synes Tre Nøtter til Askepott er fantastisk. De sier du må se på gamle ting fra nye perspektiv for å kunne gjøre dem interessante. For noen faller det lett, og andre må skakke på hodet for å få det til.

Det skulle være mulig å få med seg julen selv om du sover, halvparten av jula er jo å glede seg til den og fantasere om den. Det beste stedet å gjøre dette på er under en dyne, i alle fall for meg.

Jeg må innrømme at jeg ikke er så flink til å skrive så ofte som jeg burde, men jeg prøver å skrive skikkelig hver gang jeg gjør det. Det tar et par timer, og det kan forklare hvorfor jeg ikke blogger seg ofte...

Å ville ha noe fint (her har vi høye tanker om oss selv ja...) er ikke egoistisk. :)

fredrikke dorothea bolette

19.des.2009 kl.20:31

det høres veldig fint ut da.

vet du hvilken avis/nettside du vil jobbe for da? eller vil du starte din egen?

kan du gi meg et hint på hva du har kjøpt? (jeg blir så nysgjerrig)

/fredrikke

fredrikke dorothea bolette

20.des.2009 kl.01:41

jaa.

det kan jeg vente med. hihihi. kjipt hvis det blir avslørt på grunn av meg, liksom. det vil jeg jo ikke at det skal!!

/fredrikke

Obsessive

22.des.2009 kl.20:33

Jeg vet at jeg skal krype under dyna og se tre nøtter til askepott, stappe i meg så mye godt at jeg kan trille ned bakkene og glise slik at folk tror jeg er besatt. Du får bare kose deg og nyte julen på beste måte, og for all del, del den med your special person.

Julaften er en stor, fet, gøydag. Man skal ikke stresse elle gjøre kjipe ting den dagen. Dyne i sofaen og pysj på kroppen frem til klokka fire er helt akseptabelt.

Jeg får slike innfall. Som oftest i hverdagene, om morgenen. Jeg har så mange rare drømmer som jeg får så mange fine ideer fra, men det er ikke vits å skrive dem ned helt ennå. Jeg er en perfeksjonist og ønsker ikke å skive noe uten at jeg er helt sikker på at jeg er kapabel nok til å skrive det. Jeg vil vente til jeg er så flink at jeg kan yte idéene min rettferdighet. Jeg har for mange ganger prøvd å pløye meg gjennom skriveprosjekt på pur inspirasjon, men det blir, som du sier, sjelden ferdigskrevet. Derfor blogger jeg, for å lære meg å være tålmodig, og for å bli litt flinkere til å vrenge på ordene uten å slippe inn en uhorvelig mengde med adjektiver inn i språket mitt.

Forfatter er jeg ikke, men jeg håper folk liker det jeg skriver for det om!

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits