Virkelighetsflukt

Mennesker flykter alltid fra virkeligheten. Man kan nesten hevde at det å være menneske impliserer en viss diskontakt med virkeligheten - ettersom mennesket som vesen har et helt eget sett å persipiere, fortolke og forstå verden; alt forvris fra sin egentlige form, fra sin egentlige virkelighet.

Sett bort fra dette, innebærer virkelighetsflukt å ta seg selv ut fra hverdagen. Hverdagen er det trivielle monsteret som gjennomsyrer det daglige liv med alskens kjedelige plikter og scenarioer. Handle mat. Lage middag. Vaske. Støvsuge. Rydde. Trivialitetene finnes det tusener av. Å kunne rømme fra hverdagen er et hjelpemiddel mennesket har brukt fra tidenes morgen. Og når man kjeder seg, kan man ty til det utroligste. Steinalderens hulemenn moret seg med skygger på en hulevegg. Grekerne lot seg rive med i tragedien og komedien på teatret. Også i dag fjerner vi oss fra virkeligheten på daglig basis. Vi vil for enhver pris unngå å kjede oss, og tyr til en rekke virkemidler man har prestert å akkumulere - i sitt eget hjem som regel - da dette er mest beleilig.

Men forsvinner vi alt for mye? Vi har Old Faithful, fjernsynet, som kan by på noen timers underholdning etter eget valg på ettermiddagen. På den andre siden har vi mer tidkonsumerende beskjeftigelser som stjeler av vårt privatliv, og får uante konsekvenser for det vi pleide å kalle vår hverdag. Noen blir så avhengige av virkelighetsflukt, at virkeligheten i seg selv opphører å eksistere. Fritidssysselen har tatt plass som ens nye hovedvirkelighet, og hverdagen blir en skjelden pause fra denne.

Jeg har lest om de som har bukket under; de som har latt sin nye virkelighet stå i veien for utdanning, arbeid og generell sosial fungering. Men siden hverdagen har blitt en sekundær virkelighet, er det da så ille å stenge seg inne i sin besettelse?

Det spørs. Det kan faktisk fungere. Man vil nok helst fortsette å være menneske i sin nye virkelighet. Det er kanskje til og med et forbehold at man er menneske for å kunne tilegne seg den alternative virkeligheten. Men hva trenger man for å beholde sin status som menneske?

Man trenger først og fremst mat og drikke; gjerne en seng å sove i, og gjerne et bad for lettere stell og generell komfort. For å oppnå dette må man ha en viss pengeinntekt, eller en anstand av ymse slag. Foreldre er en gammel slager. En mor eller far eller begge vil som regel ikke la sitt stakkars barn sulte, fryse med videre, og vil i flere tilfeller, hvis man oppfører seg greit nok, kunne sørge for tak over hodet og mat på bordet. Dette er den enkleste løsningen.

Om man vil våge seg ut på en litt mer farefull ferd, kan ens problemer med hverdagen som virkelighet, presentert for den riktige psykolog og saksarbeider, kunne emulere i en livslang uføretrygd. Med andre ord, man får kost og losji av staten. Dette innebærer en del mer egenarbeid, men byr også på gode muligheter for å synke ned i sin nye virkelighet.

Å noensinne ta seg en jobb er utelukket, da dette stjeler for mye tid av den prioriterte virkeligheten. Men hva angår alternative virkeligheter, er Norge og norsk kultur mulighetenes land.

Stå på, virkelighetsflyktninger! Jeg er deres moralske vokter.

2 kommentarer

little_stARE

01.des.2009 kl.00:09

"Noen blir så avhengige av virkelighetsflukt, at virkeligheten i seg selv opphører å eksistere. Fritidssysselen har tatt plass som ens nye hovedvirkelighet, og hverdagen blir en skjelden pause fra denne.

Jeg har lest om de som har bukket under; de som har latt sin nye virkelighet stå i veien for utdanning, arbeid og generell sosial fungering"

Skummelt, dette kan jo passe som en beskrivelse av meg :S

Mystifistiske May

01.des.2009 kl.21:18

Så lenge man trives og har det godt, er nok ikke virkelighetsflukt fatalt :)

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits