Virkeligheten er ikke virkelig nok

dsc09671




Jeg ser hele tiden på virkeligheten og får det for meg at den er falsk. At den er et spill sentrert mot mine øyne. Virkeligheten finnes ikke. Alt man kan se med sine egne øyne er falske dekkoperasjoner for å skjule virkeligheten. Virkeligheten er det som er bak all sminken, alle ordene, alle klærne - alle de hjelpemidlene vi tar i bruk for å plassere virkeligheten lengere og lengere unna. Virkeligheten er ikke tigjengelig for oss enkle dødelige.

Jeg skulle ønske jeg var den eneste - men jeg er ikke den eneste. Det finnes mange av meg. Det finnes mange som har spilt min rolle før, og det gjør meg fortvilet. Jeg har formange likhetstrekk med resten av massene til å kunne kreve tittelen Unik. Jeg håper imidlertid at jeg oppleves som unik for mitt lille utvalg kjære mennesker; som et vesen ulikt alle andre de har vært borti. Men kun kombinasjonen av menneskeegenskaper er unik. Jeg er ikke det. Og det gjør meg sjalu på de som har spilt min rolle før; vært først ute mens jeg sitter igjen med restene; tar bare del i noe som har hendt på nøyaktig samme vis utallige ganger før.

Nå som jeg skriver dette fylles jeg av forakt for meg selv og min manglende evne til å se lyst på de fantastiske tingene som entrer min hverdag og legger igjen spor. Jeg har et utrolig godt liv. Jeg trenger ikke å bekymre meg for hverken tak over hodet, eller mat på bordet (i de fleste tilfeller). Jeg har snart en relativt god høyere utdanning innen psykologi - et spennende fag, som byr på mange ansettelsesmuligheter. Jeg har en god venninne som passer på meg, og et utall familiemedlemmer. Jeg har en fabelaktig forlovede som holder ut med meg trass i mine vedvarende negative tankesprang. Jeg skulle ønske jeg ble flinkere til å se lyset, og å fokusere på de rundt fremfor meg selv.

Og nok en gang har jeg skrevet et egoistisk innlegg.

2 kommentarer

Tj

25.nov.2009 kl.09:28

Har du noen gang hørt utrykket om å være forelsket i sin egen ulykkelighet?

Mystifistiske May

01.des.2009 kl.14:55

Delvis. Jeg liker det særdeles godt. Det er tragisk på en uunngåelig vakker måte :)

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits