Psykologen

Takk. Du spilte en sang jeg liker.

I dag fikk jeg panikk. Jeg ble redd, og ville løpe ut av butikken og være alene i verden i midten av ingenting. Jeg ville gråte. Men jeg visste det var for sent, og at det fantes folk som hadde forventninger om normal atferd fra min side. Så jeg smilte og deltok i samtalen; unngikk å røpe noe, avbryte deres tanker eller kreve spesiell oppmerksomhet.

De vil at jeg skal ordne ting, menneskene. Likevel vet jeg at jeg er den av dem som har minst orden på sakene. De vet ikke det. Jeg hjelper dem ikke. Selv om det faller dem inn å tro det. De hjelper seg selv. Jeg bare sier meg enig i deres teorier.

Jeg skulle ønske hele verden spilte sanger jeg likte. Men de bruker tiden sin på å spille sangene forbildene deres liker. Jeg skulle ønske jeg var noens forbilde - selv om eksempelet jeg setter neppe bør følges.

Jeg skulle ønske jeg hadde svar på alle ting, som andre later til å ha. Jeg har bekymringer om alt.

Jeg vil ikke være til bry, men gir stadig meg selv hovedrollen i en verden av kaos. Det er vanskelig å leve mellom mine idealer, handlinger og personlighetsfeil.

-.-

Én tanke

Angél

30.okt.2009 kl.22:08

Du er ofte mer orginal enn meg, May. :-)

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits