Sexier than television

Jeg er ingen fremmed.
Jeg er ingen fremmed.
Jeg er ingen fremmed.

Men tekstmarkren har forsvunnet, og jeg skriver i lse luften. Har du noen ganger tanker du tror du er alene om ha? Det har jeg. Men jeg innser at sannsynligheten for at de fleste andre mennesker har tenkt dem er stor. Jeg ser bort ifra det faktum, og later som om de er mine personlige individuelle betraktninger, med sitt utspring i det du kjenner som Mystifistiske May?.

Jeg liker tro at jeg er et selvstendig spesielt individ, uten like i denne verden. Men faktum er at mine bestanddeler deles med s mange, at jeg i det hele tatt har sluttet telle. Det som gjr meg "spesiell" er kombinasjonen av favoriseringer, vaner, hang-ups, og mislikinger. Og, ja - man kan komme nr en perfekt kopi/match. En annen utgave - helt lik meg. Men personen har jeg aldri flt meg nr.

Jeg tror hun befinner seg p den andre siden av kloden, stadig opptatt av de samme betraktningene og undringene som meg. Kanskje det er en han til og med. Jeg er ikke s feminint kvinnelig som verden skal ha det til. Jeg kunne like godt vrt mann. Og det har jeg nok vrt overveldende mye i mine tidligere liv. N begynner jeg endelig f teken p kvinnelighet, s jeg tror jeg skal fortsette p denne stien gjennom de neste rhundrene. Det er faktisk en utfordrende avveksling.

Jeg s en film i kveld. Den fikk meg til tenke. Den handlet blant annet om en fyr som kom fra en "god" familie. Faren var borgermester, og fyren hadde en stor arv i vente p sin 21ste bursdag. Men en fire rs tid fr ville han tilbringe i slummen, blant tyver og prostituerte hjemlse guttebarn, for lre seg litt om livet. Den store planen var gjre en helomvending ved fylte 21 r. For det var en strre bragt vende seg fra livet p gata, fra ha sex med menn for penger, og til et "respektabelt menneske", enn vre et slikt menneske hele tiden.

Filmen fikk meg til tenke p de valg man tar i livet. Hvordan man velger sin egen skjebne. Har du valgt din skjebne? Jeg tror jeg begynner ha valgt min. Og det er litt skummelt, samtidig veldig spennende kikke p veien man har foran seg, hvilke begivenheter man har i vente, og alt (p godt og vondt) man gr glipp av eller slipper unna.

Noen ganger fler jeg meg ytterst triviell, og hater det. Andre ganger lever jeg bare gjennom det, nyter det sgar, for trivialitetene utgjr i bunn og grunn livet. Selv om det ikke er det mest fasjonable snakke om blant fornemme folk. Jeg er litt lei av late som om jeg er s smart. Slenge om meg med fine ord, filosofiske betraktninger, se merkelige filmer og gjre underlige ting for skille meg ut. Men jeg er vant til det, og det har liksom blitt til et slags meg. S lenge jeg ikke driver det for langt, s det gr mine nrmeste p nervene. (Noen stjal nyset mitt!)

Jeg m nesten bare innse at jeg er like normal som mannen i gata, og ta til takke med det. Det er ikke noe galt med det. Det er ikke. Vi er alle normale. Normale fungerende veltilpassede mennesker. Skjnner du hvor jeg vil hen med denne taktikken? Jeg vil vre individualist, men jeg vil ogs passe inn blandt mine like. Jeg vil ha det godt, frst og fremst. Men jeg vet satan hvem jeg skal vre for vre lykkelig.

Hvem er jeg, egentlig? Er jeg summen av rollene jeg spiller? Eller er jeg skjelettet? Spiller jeg, eller ER jeg? Hvorfor ble jeg slik? Valgte jeg det selv? Kan det omgjres? BR det omgjres? Jeg forvirres. God natt.









Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt dpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i skape i bilder og ord. Og jeg prver skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange r; det er p tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits