To vinder

Jeg har alltid hatt to motgående vinder i meg. En som vil ha meg ut i verden. Til opplevelsene, menneskene og fargene. Alt det uante som byr på spenning og gir utløp for min individuelle fantasi. Den andre vinden vil ha meg i en trygg havn. Lite folksomt, og i rolige omgivelser. Med sikkerhet i det trivielle men hyggelige.

Vindene symboliserer tvillingenes to entiteter. Kall det gjerne mine to personligheter. Kall det gjerne drøm og virkelighet.

Søndavind vil ha meg på reise. Kanskje alene, med en venn jeg blir kjent med gradvis underveis, eller fremmede jeg treffer på på reisen. Til Christiania, til Osaka, til Caracas. Til de miljøene som ligger skjult for resten av menneskeheten. Ta en jolly-cola i en bortgjemt bar i Christiania, titte i en hemmelig boksjappe i Osaka, svømme i en folketom innsjø i Caracas. Sofasurfing, backpacking, små akustiske konserter i små caféer.

Nordavind tar meg heller med på ferie med folk jeg er glad i, et kjent trygt sted, et fint og rimelig hotell, en kjekk by med restauranter, caféer og hyggelige folk. Vakre omgivelser og romantiske solnedganger.

Søndavind vil at jeg skal si hei til alle som kan virke interessante. Snakke med fremmede på bussen, på kino og konsert. Bygge et nettverk av fargefulle mennesker, som byr på forskjellige stimuli alt etter mitt lunefulle humør. Folk som forstår de ulike sidene, hver sin, men ikke alt sammen.

Nordavind binder meg til familie og et knippe kjære. Det som er trygt. De få jeg kan stole 100 % på. De jeg er glad i, den jeg elsker. De som er der for meg, betrygger meg og passer på meg. De som jeg passer på og bekymrer meg for.

Søndavind driver meg til å male, skrive, dikte, tømme sjelen, ta fotografier, tegne, synge, spille gitar. Den får meg til å drømme om karrierer hvor jeg kan utfolde meg på en slik måte. Musikkjournalist, skjønnlitterær forfatter, kunstner, fotograf... Selv starte et band.

Nordavind fletter seg inn i min rasjonalitet, og ser på utdanningen min sine forutsetninger for en ålreit betalt jobb jeg kan trives med. Vinden belyser ansvar, familieliv og hjemmekoslighet. Å oppfostre fantastiske barn, å bygge et hjem med gardiner, sofaer, stoler, bord, bestikk og hva mer. Å lage gode tidkrevende middager og desserter til mine kjære. Sy mine egne gardiner. Skifte lyspærer. Sene TV-kvelder på sofaen i min kjæres armer i dempet belysning og en plate melkesjokolade. Livet. Sånn det gjerne blir når man får roet seg ned. Trygghet. Stabilitet.

Jeg prøver stadig å integrere de to vinder, men søndavind blåser sterkt. Jeg frykter søndavind. Den vil ha meg til å gjøre ting jeg engster meg for. Ting jeg ikke tør. Ting jeg bare liker å drømme om. Om jeg hadde fått det som jeg ville, ville nordavind regjert. Med en frisk bris fra søndavind fra tid til annen.

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits