Hva er sjelen, og hvor er den plassert i menneskekroppen?

~It's a good thing, tears never show in the pouring rain...
...And now you're gone it's like an echo in my head~

Bær over med meg i sentimentaliteten. Jeg har aldri vært sentimentell før, så det er ikke fullt så passé for meg.

Nå for øyeblikket har jeg en litt ensporet tankegang. Men det er vel bare å vente? Sommeren er over, og jeg har returnert til mine daglige (eller la meg si nattlige) rutiner. At årstiden er over gjør meg overhodet ingenting. Men all fritiden jeg hadde til min disposisjon har nå forsvunnet. Mine plikter holder meg i Tigerstaden - for at jeg skal ha en blomstrende fremtid.

Men jeg har funnet ut at tid er enda en av mine fiender. Her hvor jeg står, går tiden sakte forbi om jeg vender blikket mot fremtiden. Vender jeg derimot blikket tilbake mot de to årene jeg har bodd her og studert, har tiden fløyet i høy hastighet. Nå finner jeg meg selv i et bittert lune, hvor misunnelsen av den framtidige May råder. Hun har det så godt. Fått orden på alt. Igangsatt karriere og familieliv. Tradisjoner av trygghet. Hun er sikker. Jeg er usikker, og beveger meg på et ustabilt plan. Ja. Jeg har satt en kurs for meg selv, og akter å følge den. Men som et lite barn ønsker jeg meg herskekraft over klokken. Hvert eneste fragment i denne usle menneskeskrått lengter etter den fremtid som skal bygges med den ytterst utkårede.

Eller kanskje... Kanskje er jeg en dum fjortis som savner kjæresten sin.

Det er meg likegyldig om jeg kan forsvare det eller ikke. Savnet ligger der. Som en stikkende smerte i sjelen - som forøvrig er en mystisk søyle av tåke som beveger seg fra mellomgulvet, gjennom hjertet og opp langs spiserøret. Den sørger for klump i halsen, mot i brystet og mangt annet. Sjelen er legemliggjørelsen av sentimentaliteten.

Sentimentalitet er bare et fint ord for følelser.

Takk.

3 kommentarer

Tom

10.aug.2009 kl.04:26

Jeg tror sjelen til mennene er i tissn, for når jeg ser evnukker så er det jo ganske sjel løse ?men men, hva jeg ikke vet har jeg vel ikke godt av å vite ^.^Jeg håper iallefall jeg har sjel..Lenge siden sist forresten, godt å se at du har det fint :)

Mystifistiske May

10.aug.2009 kl.13:27

Godt mulig, Tom. Det er iallefall et sentralt område. Men det spørs. Med all utroskapen og lettsluppenheten som finner sted nå om dagen, skulle man tro sjelen var gjemt et litt mindre sentralt sted. Dog kan man vel si at den betingelsesløse lidenskap er en del av følelsesregisteret...Hvem vet?

Kevin

02.sep.2009 kl.13:39

sjelen er i corpus pineale :P

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits