Badeball

Badeball? Noe s grassalt trivielt. Jeg har ikke vrt nr en badeball siden min barndom. De var spennende s lenge de varte. Men de dde ganske ofte. De ble slappe slasker, helt uinteressante for det lekende menneskebarn.

Om dagen fler jeg meg litt som en badeball. Sett vekk fra de utpregede negative konnotasjonene, selvsagt. Jeg er slapp, daff, umotivert, uenergisk. Jeg opplever dette tidvis ret rundt. Men tilfellet n er vel at jeg har behandlet dgnet som en... Nei, vet du hva? Jeg har aldeles ikke ofret dgnet en tanke. Selv om det er mrkt omkring gr jeg ikke til sengs. Jeg sitter oppe s lenge mine yne greier holde seg oppe, og jeg sover til kroppen min er s sliten av sove at den bare m opp og ta seg en aldri s liten tusletur.

P den annen side er dette et kjent sommerfenomen. Iallefall hos meg. Ingen jobb har jeg tatt. Jeg valgte kjrligheten og lidenskapen. Og endte opp med et utvidet tidsperspektiv. Med vketid og svntid p et tyvetalls timer. Enhver matematiker og lekmann vil si seg enig i at om man summerer vke og svn, ender man opp med et dgn uhorvelig strre enn de standardiserte fireogtyve timer. Er dette skadelig? S vidt jeg vet har de ikke bevist noe. S jeg lar det g sin gang. Er badeball.

Snart er hsten og skolestart her. Og jeg er fortsatt oppvakt nok til finne frem lappesettet, reparere og blse opp ballen. Tvang er den beste pdriver.
.
.
.
.
.
.
Jeg hopper ned til virkeligheten noen ganger. For vre lreit. Vanligvis befinner jeg p et plan litt utenfor hva som er sunt. Med eksperimentelle tankert om menn som er s sm at de fr plass i en dosett. En til hver dag. En slik rd sak bestforeldre har med masse spennende piller i. Og sove sammen med min utkrede og min fremtidige svigermor p toppen, oppi en butikkfryser, som hun akkurat har lastet full med kjttkaker. Og hviske fortvilte ord i rene p fremmede slik at de blir med meg hjem for sitte p loftet og spille vri tter om millioner av kroner, mens blodigler sakte men sikkert formerer seg i all hast for n et stort nok volum til reinkarnere blodigleguden Ichtar, som skal regjere p jorden nr universet trekker seg sammen til et lite nabolag av jordlignende kuler med vesener p. Og jeg, med mitt hr som nr ned til bakken, og svarte vinger, balanserer med metallbesltte lrstvler p en kobbervaier som frer strm for rekke min time hos en mystisk doktor som skal skjre et snitt i pannen min for slippe en skinnende bl sky ut av hodet mitt......

Ord strekker sjelden til.

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt dpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i skape i bilder og ord. Og jeg prver skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange r; det er p tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits