Jaloux - men jeg vet ikke hva jeg vil

Dagen har vært lang nok. Jeg har ikke satt en fot utenfor døren. Det var skjærtorsdag og verden eksisterte ikke. Jeg har benyttet dagen til diverse halvhjertede tilstrebelser.

 

 Nå hører jeg på et utvalg sanger av Tujiko Noriko. Hun lar meg flyte.

 

Jeg har forsøkt å jobbe med en oppgave i webdesign, men kommer ingen vei. Jeg skal dokumentere et medieminne på en original måte. Jeg valgte tegnefilmen Askepott for å utfordre meg selv. Alle de andre på kurset ryktes å ha valgt spill, med særlig fokus på Nintendo. Dette var førstevalget mitt må jeg innrømme ? men jeg vek fra det. Hvor originalt valget av Askepott kommer til å bli kan man spørre seg. Jeg sliter med ideer. Så langt vil jeg at førstesiden skal være utformet som en forseglet invitasjon som skal lede en inn på hovedsiden. Noen ideer der ute om Askepott, og hvordan man kan se på historien med barnebriller? Hva tenker du på når jeg sier Askepott?

 

Jeg holder på å bygge en Askepott. Figuren satte jeg sammen en stund før jeg valgte henne til oppgaven. I alle fall stålskjelettet. Nå har jeg lagd på hud og hår. Mitt eget hår, faktisk. Jeg er et ganske forstyrret menneske, ja. Jeg har tenkt tanken mange ganger selv i løpet av dagen. Men jeg malte håret gult i det minste. Figuren blir stygg. Jeg liker det. Som kunstner er jeg det motsatte av perfeksjonist. Selv om jeg liker å forbløffe andre ved å viske ut tegninger som ser ganske ålreite ut. Jeg har også laget en bakgrunn til videoen eller bildet. Den er blå. Blålilla, faktisk. Med lillagrønnhvitt glitter. Du må se det for å forstå, tror jeg. Det ser litt fint ut. Drømmeaktig. Selv om jeg aldri drømmer stort om form og farge. Blir mer følelser og mennesker.

 

Jeg malte setet på stolen min svart i dag. Jeg brukte vannmaling, så det kommer til å prelle av. Men det ser litt stilig ut.

 

Ellers har jeg sett to TV-filmer, Peter Pan og Million Dollar Baby. Uventet slutt på sistnevnte. Hadde ventet Hollywood-ending, triumf og flammer. Men dog. Og, ja. Morgan Freemans stemme vedvarer å være behagende. Jeg drev og tenkte litt i dag. Jeg synes filmene La science des rêves, Eternal Sunshine of the Spotless Mind og Le fabuleux destin d'Amélie Poulain hører sammen. Som en slags løst sammenbunden triologi. Er du med på tanken? Jeg tror i alle fall de evokerer noen av de samme følelsene, på lignende vis.

 

Til emnet jeg har kviet meg i flere dager om å skrive om. Sjalusi (av fr. jaloux, av gr. zelos, nidkjærhet, iver, jf. selot), skinnsyke; misunnelse, svartsyke.

 

Følgende kommentarer hadde mine trofaste lesere:

  • Sjalusi kan vel være både bra og dårlig... Det kan få et menneske til å gjøre dumme ting, men også få mennesket til å ta seg sammen, og gjøre noe med sjalusien på en positiv måte.
  • Sjalusi er verken en god eller negativ ting. Sjalusi kan komme av at du ikke føler at de andre vil ha noe med deg å gjøre, fordi du kler deg forskjellig. Fordi du hører på forskjellig musikk, fordi du har en egen stil. Fordi du ikke passer inn.
  • Sjalusi... jeg har alltid sagt at jeg ikke er sjalu. Men i de siste åra så har jeg funnet ut at jeg kanskje er det på en eller annen måte. Tror det har noe med å forelske seg i jenter som er uoppnåelig for så å se dem starte date kompiser eller lignende... eller kanskje ikke det er sjalusi men misunnelse... eller betyr det det samme. Å ønske at man var i en annens sko der og da. Gud, det er så godt å ikke føle noe for noen... Peaceful.

For meg er sjalusi et ganske ukonkret abstrakt ord. Jeg vil foreslå et skille mellom hverdagssjalusi (misunnelse) og romantisk sjalusi. Hverdagssjalusien oppstår, som navnet tilsier, i hverdagslige omstendigheter. Si din gode venn vinner 1000 kroner på sitt flakslodd, mens du ikke vinner et øre på ditt. Eller kanskje venninnen din blir invitert på fallskjermhopping, og du står der igjen, og hopper for deg selv fra kjøkkenbordet ned på gulvet med en plastikkpose. Denne typen sjalusi er ganske ufarlig, såfremt du ikke handler drastisk på grunnlag av den. Ikke bli en som bytter ut en fallskjerm med skrot.

 

Romantisk sjalusi er det virkelig brennbare. Den kan ta mange former. Jeg tar utgangspunkt i heterofili, fordi det faller meg beleilig her og nå. Håper ikke jeg støter homofile ved dette valget. Eller bifile. Jeg vil bare ha det enklest mulig.

 

Jeg har observert at mellom gutt og jente finnes det noe som heter grenser. Og disse testes innstendig - noe særlig kvinner er kjent for å gjøre. Man vil teste grensene for å se hvordan man ligger an forholdsmessig. Er denne personen noe å spare på? Liker han meg? Liker jeg han? Testingen kan lett gjøres ved å så frø av sjalusi. Man prøver seg litt ut.

 

Man er i pre-forholdsfasen. Man er venner, og intet mer. Man henger sammen. Så sier jenta noe slikt som at: "Hva tror du om meg og Geir? Er ikke han ålreit?" Hennes eneste mål er å fremprovosere en spesifikk respons hos Njål, den utkårede. Hun søker sjalusi. Og det i haugevis. Han skal nøle med å svare. Få et litt skuffet utrykk i ansiktet. Gjerne hakkes litt ned. Denne testingen tar gjerne form av humor. En liten spøk, som betyr så mye annet enn en simpel spøk. Men spøken i seg selv er et veldig anvendelig middel. Man slipper å skitne til hendene om man spøker. Man slipper å droppe masken. Spøken tillater en å si det meste. Det faktiske budskapet til Birgitte er noe sånt som.. "Blir du sjalu hvis jeg nevner en annen gutt en deg på en romantisk måte?" - og i litt overført betydning: "Liker du meg?"

 

Men her må man være på vakt. Det er nemlig mulig at Njål gir uttrykk for en annen type sjalusi enn den Birgitte er ute etter. Territorialsjalusi. En hverdagssjalusi som oppstår mellom jenter og gutter. Romantiske følelser trenger ikke å være med i bildet. Det er den indre huleboeren som skal eie alt. Alle andre av eget kjønn er trusler, som må destrueres. Og frem kommer sjalusien. Og mistolkninger følger.

 

Jeg spurte om sjalusi er en bra ting. Å føle det er definitivt negativt. Det er ingen god følelse. Snarere derimot. Det er et ubehag. Men kan virkningen være bra? At sjalusi blir brukt til å teste et forhold kan da ikke være særlig moralsk? Alt innen rimelighetens grenser. Man får jo en litt god følelse ved bekreftelsen på sitt eget forhold. At ens utkårede viser sjalusi overfor potensielle trusler. Det beviser at det ligger følelser der. Men det må høvelig trekkes grenser. For sykelig livshemmende sjalusi vil vi ikke ha noe av. Jeg tenker først og fremst på fyren som denger ned kona si om kvelden, kun fordi hun samtalte med en av det andre kjønn på dagen.

 

Håper jeg har bydd på litt klargjøring på dette forvirrende området.

 

Og forresten. Hvis det er et tema du synes er interessant, og vil høre mine tanker om, noe vi kan granske sammen, er det bare å la meg vite det. Jeg tar alltids imot ideer :)

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits