Skyggeengler

Det ser ut som at grobunnen for en sak om sjalusi er sterk. Jeg vil gjerne skrive ganske utbroderende om emnet, og ta alle deres betraktninger til hensyn. Jeg har pskebesk av min mor akkurat n, s det fr vente litt. Hper ellers at dere har fri. Og for de som ikke har det, hper jeg jobben er mild mot dere i pvente av hytiden.

Jeg skulle forresten nske du navnlse som kommenterte p forrige innlegg hadde etterlatt spor etter deg. Men det er din rett vre anonym =)



P bussen i gr opplevde jeg noe jeg ikke har opplevd utenfor filmens rammer. Jeg hadde vrt p seminar i nordisk filmstil med min mor - ja, det hres overmte pretensist ut - men det var gratis film, s hvem bryr seg? Saken var at p bussen ble jeg sittende bak et par som snakket p engelsk. Damen var antagelig amerikaner - hun bar iallefall en Red Sox-cap, og snakket tilsynelatene flytende med standard amerikansk aksent. Mannen virket norsk, men snakket jo godt engelsk. De snakket om hverandres rer og neser, for ikke nevne lepper, og de uttalte hva de synes om hverandres ansiktselementer. Deretter gikk det over i hvilke trekk det var mest nskelig finne i deres barn. Jeg har aldri vrt srlig av skreddersying av barn - men det m vel vre lov begi seg p et aldri s lite tankeeksperiment. Dette var gjennomsnittlig pene mennesker. S kommer det til delen jeg liker best. Herremannen meddeler til damen sin:

"You know. You are probably gonna laugh when I tell you this. You're gonna think I'm silly or something. But... The first time I saw you. The first time our eyes met... I knew that you were the one I was going to spend the rest of my life with. We were going to get to know eachother. Respect eachother. Have children together, and be together forever."

Jeg ble rrt til trer. Ja. Linjen er klisjepreget. Men jeg ble rrt likevel. For denne mannen mente sine ord. Tenk at slike ting skjer. Det har lrt meg hpe. Som jeg knapt har tillatt meg selv fr.

n tanke

Mystifistiske May

05.apr.2009 kl.13:23

Jeg drmte om engelen i natt. Jeg var og kastet sppel i en naboblokks container. Det var mange morfarer og farfarer der. Heter det morfedre og farfedre i pluralis? Tilbake til min drm om engelen. Vi hang sammen. Ogs skulle vi spille et dataspill. Det het The Sims, og pakningen var grnn som treern - men spillet var mye mer likt Half Life. Nr jeg drmmer om spill, blir det nesten alltid som VR. Jeg er inni spillet, og jeg ER Dr. Gordon Freeman. Nr jeg hang med engelen, holdt vi p med en kniv. Det var en vanlig bestikkniv. Hndtaket var i en lys, rdlig tretype (a la farge 223 p denne plansjen: http://www.coppawoodworking.com/public_html/gfx/stain%20color%20chart.jpg) og selve bladet var taggete som en biffkniv. Rundt denne kniven brettet vi en hvit serviett...

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt dpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i skape i bilder og ord. Og jeg prver skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange r; det er p tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits