Skyggeengler

Det ser ut som at grobunnen for en sak om sjalusi er sterk. Jeg vil gjerne skrive ganske utbroderende om emnet, og ta alle deres betraktninger til hensyn. Jeg har påskebesøk av min mor akkurat nå, så det får vente litt. Håper ellers at dere har fri. Og for de som ikke har det, håper jeg jobben er mild mot dere i påvente av høytiden.

Jeg skulle forresten ønske du navnløse som kommenterte på forrige innlegg hadde etterlatt spor etter deg. Men det er din rett å være anonym =)



På bussen i går opplevde jeg noe jeg ikke har opplevd utenfor filmens rammer. Jeg hadde vært på seminar i nordisk filmstil med min mor - ja, det høres overmåte pretensiøst ut - men det var gratis film, så hvem bryr seg? Saken var at på bussen ble jeg sittende bak et par som snakket på engelsk. Damen var antagelig amerikaner - hun bar iallefall en Red Sox-cap, og snakket tilsynelatene flytende med standard amerikansk aksent. Mannen virket norsk, men snakket jo godt engelsk. De snakket om hverandres ører og neser, for ikke å nevne lepper, og de uttalte hva de synes om hverandres ansiktselementer. Deretter gikk det over i hvilke trekk det var mest ønskelig å finne i deres barn. Jeg har aldri vært særlig av skreddersying av barn - men det må vel være lov å begi seg på et aldri så lite tankeeksperiment. Dette var gjennomsnittlig pene mennesker. Så kommer det til delen jeg liker best. Herremannen meddeler til damen sin:

"You know. You are probably gonna laugh when I tell you this. You're gonna think I'm silly or something. But... The first time I saw you. The first time our eyes met... I knew that you were the one I was going to spend the rest of my life with. We were going to get to know eachother. Respect eachother. Have children together, and be together forever."

Jeg ble rørt til tårer. Ja. Linjen er klisjepreget. Men jeg ble rørt likevel. For denne mannen mente sine ord. Tenk at slike ting skjer. Det har lært meg å håpe. Som jeg knapt har tillatt meg selv før.

Én tanke

Mystifistiske May

05.apr.2009 kl.13:23

Jeg drømte om engelen i natt. Jeg var og kastet søppel i en naboblokks container. Det var mange morfarer og farfarer der. Heter det morfedre og farfedre i pluralis? Tilbake til min drøm om engelen. Vi hang sammen. Også skulle vi spille et dataspill. Det het The Sims, og pakningen var grønn som treern - men spillet var mye mer likt Half Life. Når jeg drømmer om spill, blir det nesten alltid som VR. Jeg er inni spillet, og jeg ER Dr. Gordon Freeman. Når jeg hang med engelen, holdt vi på med en kniv. Det var en vanlig bestikkniv. Håndtaket var i en lys, rødlig tretype (a la farge 223 på denne plansjen: http://www.coppawoodworking.com/public_html/gfx/stain%20color%20chart.jpg) og selve bladet var taggete som en biffkniv. Rundt denne kniven brettet vi en hvit serviett...

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits