Fluktuerende forelskelser

Det er ikke forelskelser. Man blir bare betatt.

Så. Hvordan foregår det hele? Det kan være en annens tanker, ord, stemme eller til og med oppførsel som appellerer til ens filosofiske sans. Filosofi er et riktig begrep. Men det kan også være et tilknytning som ikke lar seg avdekke. Et emosjonelt sammentreff mellom hva andre sender ut, og hva en selv velger å ta inn.

Fluktuerende forelskelser oppstår ut av det blå. Det er ikke planlagt, og heller ikke forventet. Det inntreffer, og blir et faktum.

Jeg forelsket meg i kveld. I en gutt. I et rom. Han hadde en bok. Han merket meg, og begynte å fortelle om seg selv. Han fikk meg til å smile, og le. Han bragte glede inn i en ellers dyster natt. Han snakket musikk. Og han snakket film. Fortreffelig film. Og han avdekket menneskelige svakheter. Alt fra denne stolen. Jeg lot meg fascinere. Selv om budskapet ikke var ment for meg. Jeg lot meg inspirere. Til å skrive dette, til å medgi hvordan jeg rødmer ved tanken. Å falle en natt for en ganske fremmed. Det er absurd. Følelsen vil i stor grad forsvinne, og ting forblir som før. Men det er jo som et lite hverdagslig mirakel...

Et menneskes rabling blir et annet mennskes skatt.

Er jeg forelsket i ideen om dette mennesket, eller bruker jeg begrepet for lett, kun for å beskrive respons til en stimulus jeg opplevde som behagelig? Jeg liker iallefall tanken på fluktuerende forelskelser. Selv om denne gutten bare var å finne i en video.

4 kommentarer

peewee

01.apr.2009 kl.19:50

Du skriver utrolig bra vet du det? Imponert over tekstene dine og håper på bok!! Keep up !!

Stein e

01.apr.2009 kl.22:19

Vakkert! Det du skriver gir mye mening og du skriver det som er realitet og ikke bare oppdiktig som mange gjør. Du har helt rett når det gjelder forelskelser,Og med hva det vil si å elske noen.

Mystifistiske May

02.apr.2009 kl.00:13

Til peewee: Takk for den hjertevarmende kommentaren. Jeg prøver bare å få ord på tingene i hodet mitt, uten at det gir særlig mening for meg =p En bok er tenkt på, men er langt fra realisering.Til Stein e: Mange takk. Godt å høre at det jeg skriver når inn til folk, at man kan forstå hva jeg mener med ordene. Men jeg må medgi at jeg ikke er en stor elsker. Those who can do, those who can't - well they write.

Tom

02.apr.2009 kl.04:00

Du skriver flott synes æg :) Kjenner meg lett igjen i dette innlegget ditt *ler* men så lever jeg i en drømmeverden og da...

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits