Nattens mulm og mørke stjal meg




Det er natt, og Bobs fantastiske munnspill får hårene på kroppen min til å reise seg. Det er lyst om ikke lenge, men helt svart nå. In the darkness of my night, waiting for the brightness of my day.

Jeg tenker tilbake. Tilbake på menneskene jeg har truffet. Jeg fascineres over hvordan det er å treffe et menneske. Første gangen. Når man tar inn alt det visuelle, det fysiske, samtidig som man venner seg til nærværet av dette mennesket, og virkelig føler på dets ånd. Det er spennende. Samtidig som det skremmer vettet av en. Jeg tar meg i å minnes første møte med de jeg tenker på i dag. Hvor mye samspillet vårt har utviklet seg. Jeg tar meg i å tenke på de første møtene som ledet til endte stier. Jeg tenker på mine valg. Jeg tenker på andres valg som har influert mitt liv. Jeg tenker på nye sjanser og blanke ark. Jeg tenker på hvilke møter jeg har i vente, hvilke jeg prioriterer vekk.

Er det noe galt i en sorg som ikke hindrer vanlig menneskelig funksjon? Så lenge man lever, må det da telle for noe. Selv om man ikke er hva Hollywood definerer som lykkelig..

Tenk tilbake på barndommen. Prøv å huske et klesplagg du hadde kjært. Jeg tenker på et par hvite sokker med blondekant. Jeg hadde de på meg en gang jeg var på et TV-program. Det var en spesiell dag. Jeg tror jeg brukte dem noen andre ganger også. Ved mitt første kyss, muligens. En og annen bursdag eller begivenhet. Det var på den tiden jeg var en 5-6 år, og ikke kjente noen utenfor mitt eget nabolag.

I dag kjenner jeg mennesker nord og sør i Norge. Jeg kjenner noen i Sverige, Polen, Egypt og Amerika. Selv om vi knapt prates, da jeg lett lar meg selv fordype i her og nå. Søkelyset rettes mot de som stiller seg til min disposisjon her og nå.

Ofte bergtas jeg av verdens forunderlige tilfeldigheter. Hva gjør at du og jeg fører en utrolig samtale akkurat den kvelden? Hva får deg til å snakke med meg? Hva får meg til å gi deg god respons? Hva gir samtalen vår den utrolige flyt? Hvordan greier du å komme inn på tankene mine? Hvorfor får du meg til å le med letthet?

Andre ganger krysser vi hverandre på gaten uten å ense hverandre. Eller. Jeg ser deg. Du ser ikke meg. Eller. Vice versa.

Ingenting er gitt. Alt er tilfeldig. Det eksisterer intet system. Alle jeg har møtt og vil møte har ingen tilknytning til meg, og hva som er bra og dårlig er det terningene som bestemmer. Hva jeg liker kommer an på dagsformen. Møter jeg deg en onsdag er du mitt livs kjærlighet. Om det var en tirsdag er du min aller beste venn i evig tid. Mandag gjør deg til min nemesis. Og søndag en tilfeldig bekjent. En jeg aldri vil utveksle mer enn noen ord med. Selv om vi passer sammen som fot i hose.

Hvor tilfeldig er vennelista di?

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits