Man with the Hat

"Half of the people can be part right all of the time,
Some of the people can be all right part of the time.
But all the people can't be all right all the time
I think Abraham Lincoln said that.
'I'll let you be in my dreams if I can be in yours',
I said that.
"

Slik velger jeg innlede min skildring av den allmektige Bb. Ja. Vi har snakket om det, og mannen fortjener tddelen. Konserten ble avholdt i Oslo Spektrum, i gr, onsdag 25. mars.

I det man entrer lokalene, oppdager man fort at et menneske er et mikroskopisk vesen. Dette var mitt frste arrangement i Spektrum, og salens vidstrakte grandiositet kunne intet enn forblffe en pike som meg. En pike vant til sm rom. Salen var spekket med seter s langt yet kunne se. Plassfordelingen s ut til strekke seg helt opp til taket. Noen heldige kunne dingle med beina fra hyt der oppe. Jeg var en landkrabbe p 13. rad, litt til hyre for scena.


bobdylan3




Grunnet inngende stutthet, ble sikten desto drligere etter massene samlet seg. Og hvelig var folk foran bestemt hyere enn smmeg.

P ekte amerikansk vis har vi en grovstemmet presentr, som skriker ut i den smfyrige salen at: "Here comes Bob Dylan and his band!" Eller noe i den dur. Det var ikke ord man festet seg ved, for fokus gikk straks til de seks svarkledde mennene med cowboy-hatt som entret scenen i en nonchalant manr. Let there be rock.


bobdylan1


Scenen var rene definisjonen p spartanisme. Enkel belysning. Back to basics. Man kunne se bandet, og instrumentene. Fokusere p musikken, og ikke show. Det mest vgale de gjorde var skape en forunderlig stjernenatt i salen.

bobdylan2


Heavy on the bass. Full band, fully plugged. Dette var ingen "st og folky" opplevelse. Bandet ville heller trenge inn i kimen av ekte groove. Slike ting tar tid. Men stemningen var ndd rundt It?s Alright, Ma! (I?m Only Bleeding) og
Just Like A Woman.

P en uendelig turne, spiller Dylan for trofaste fans som krever godlter s langt tilbake som til 60-tallet. Selvflgelig har han spilt dem tusener av ganger fr. Dylans magiske lsning er synge de gode gamle p mter de aldri har blitt sunget fr. Det er hans rett. Det er vrt privilegium.

Stemmen er hes, og de fortryllende tekstene gjemmes litt i en gammel manns stemmeskurr. Men det nr fram. En personlig favoritt, Ballad of a Thin Man, manet fram frysninger fra hender opp til skuldrene. Og tvang fram en lett rytmetramping i mine ben. Her kjente jeg virkelig sangen n meg. De hadde grooven inne, og forblueset alt de kom over. Selv den plagsomme damen noen rader bortenfor stoppet synge med p sitt falske vis. Og vi hadde det bra.

Fr man visste ordet av det var 17 sanger og to timer forsvunnet sporlst.

Takk for ordet. Dette er Mystiske May som rapporterer fra sin frste Dylan-konsert, i tilfelle du hadde glemt det.

EDIT: Beklager kornete kvalitet p bildene. Jeg hadde noia for snt fotoforbud, s tok ikke med digitalkameraet som kunne uppa bildekvaliteten med 2 mpx.

2 kommentarer

Ragnhild

26.mar.2009 kl.22:31

h. skulle nske jeg var der. Litt vanskelig da jeg bor i Paris og konserten her er utsolgt :/

May

27.mar.2009 kl.04:24

The Never Ending Tour never ends. Du fr nok sjansen din =) Jeg satt klikkende klar p billettservice kl. 9 om morgenen p fridagen min for kapre billetter =p

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt dpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i skape i bilder og ord. Og jeg prver skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange r; det er p tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits