Et rødmende vesen

Hvorfor insisterer fingrene mine på å skrive ord som av ingen leses? Jo - jeg venter på den ene som bindes fast ved mine tanker, og opprettholder troen på dette mennesket.

Jeg er nedkjørt og fortrøttet etter en lang.. et langt liv. Allerede.

En gang tilbake i tiden var jeg original. Nå er jeg en parodi på meg selv. En papegøye som gjentar sine første suksesser til det kjedsommelige. Klamrer meg fast til trivielle særheter og meningsløse bisarre utsagn.

Nå vil jeg heller bite negler. Glemme alt følelsesmessig preik. Reduseres til de biologiske drivkrefter.

Enda blir det feil.

Jeg så en narkoman eller alkoholiker i dag. Jeg er ikke helt sikker på hva hans rus var. Han stod bak meg i kassa på kolonialen. Han snakket. Ikke til noen bestemt, men til verden, til alle, til hvem som helst. Ingen svarte ham. Han var allerede merket gal og umenneskelig. Ordene som forlot hans munn ga ikke mening. Jeg forsvant inn i han, og kjente sorgen fra å ikke bli hørt, fra å bli oversett, fra å være usynlig. Kanskje tok han turen på butikken for å kjenne menneskene mot seg. Kanskje han bare trengte dopapir. Kanskje han befant seg i en vill hallusinasjon hvor vi alle bare representerte oversanselige karakterer og brikker. Ingen vet. Men jeg lurer dog.

I det siste har jeg blitt fascinert av kyss på kinnet. Jeg vil ikke skryte på meg å ha blitt påført så mange kyss gjennom dette livet. Men det var en gang i fjor jeg fikk et kyss på kinnet. Jeg rødmer faktisk ved tanken. Om det var romantisk eller gledelig vennlig takk vet jeg ikke. Men det satte en god støkk i meg, og minnet verdsetter jeg fortsatt. Et kyss på kinnet er så herlig fordi det er mer intimt enn en klem, samtidig som leppene på lekende vis holder seg vekk fra den klisjepregede munnen.

Nok et eksempel på en jente som legger for mye i noe en annen betegner som en dagligdags handling?
Stikkord:

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits