Togkonduktøren

Litt smerte i et hjerte må man alltid regne med. Gjerne litt smerte alle andre steder også... Det er bra. Det får deg til å føle at du er i live. Klyp deg i armen.

Ute daler snøen frekk og freidig ned, og i det jeg stikker hånden min i gardinsprekken for å observere showet, mister jeg balansen på kontorstolen, får den andre hånden slått mot bordet, og jeg kjenner at jeg fortsatt lever. Det er ingen drøm. Det er ikke noe høyere spirituelt humbug som finner sted. Jeg bare lever, jeg bare er - min egen tanke overbeviser meg om dette..

Hånden min bærer merket av bordet, og en dus smerte leker fortsatt der omkring. De tunge gamle øyelokkene argumenterer for at jeg skal falle i søvn. Noe jeg gjør noen minutter etter dataen er slått av.

Jeg figurerer i bisarre drømmer med daglidagse mennesker og objekter snudd på kryss og tvers. Jeg klamrer meg til drømmen og dens forlokkende anarki noen timer, før en ringing vekker meg til live.

O, du store Allmektige. Vis meg den rette sti. Stryk det. La meg finne min egen sten å krype under. Min tunge er blå etter bærene. Og min aske lilla.

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits