Wish You Were Here

"Oh, how I wish, how I wish you were here..."

Ja, de spiller Floyd på TVen i bakgrunnen. Av ukjente grunner, later folk til å stemme frem Wish You Were Here til stadighet. Den er koslig. Og lysene på videoen er fantastiske. Og den er trist, lett gåsehudskapende i den kalde natten.

En liten statusoppdatering. Jeg har fortsatt ikke kommet meg med laptopen min til en el-varegigant, som skal forbli navnløs. Jeg har imidlertid forhørt meg, og funnet ut at jeg kan kjøre.. Hva het det igjen da? Jeg har ordet så klart for meg. Det begynner på r- og slutter på -rett. Hmm... Refusjonsrett? Returrett? Ahh. Reklamasjonsrett, der har vi det! Den gjelder rundt 5 år, og PCen min er under to år. Det burde gå helt greit. Jeg har kvittering og alt. Jeg bør ikke måtte betale noe. Bare rusle bort til den skumle skranken med øynene i gulvet, og si "Unnskyld meg, men... etc." Går bra.

(Yes - Owner of a Lonely Heart)

Videre? Vel. Det var kino i går. Med en venninne. Double feature. Vi så Changelig (jeg vet satan hvordan det uttales - jeg lener meg mot change-versjonen). Og Synecdoche New York. Må Gud slå meg ned til jorden hvis jeg skrev dette feil. Jeg orker ikke å slå det opp. Den førstnevnte var grei. Sistnevnte var et herlig puslespill, som jeg fortsatt ikke har løst. Og mest sannsynlig vil jeg ikke det med det første. Jeg tror jeg må se den igjen. En gang eller tre. Sånn er det med Kaufman. Han krever videre studier for å forstås. Men det er fantastisk. Hans anti-lineæritet.. Jeg fant meg selv sittende i salen til rulleteksten helt bergtatt og forvirret, dazed and confused. Smilende og undrende. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg utsatte meg selv for. Den begynte som en overrealistisk film om en nede-på-jorda-familie. Men så eskalerer den til noe veldig annet. Jeg liker ting som forvirrer meg, og leker med de små grå.

(Gud, jeg får angst av denne Springsteen-videoen - Born to Run eller noe.. Det må jo være en trillion mennesker der. Jeg blir nervøs)

Videre? Sikker? Vel.. Det har dukket opp en anledning. Jeg vurderer å søke på en jobb som kinoanmelder. Stillingen er ikke lønnet. Men en får jo gratis pressevisninger, og mot to anmeldelser i uka, virker det som en sweet deal. Ikke at jeg har stor sjanse på å få den, så jeg burde egentlig søke, fremfor å vurdere konsekvensene av å få jobben. Men jeg er flink til å negativisere. Søk May. Grip pennen, og søk!

Takk for meg.



Ut i natten han stirrer
Den man, hvis hjerte er kaldt
Hans øyne blå
Hans kinn frostrosede
Han tar på seg hatten
Griper spaserstokken
Og vender hjem til sitt hus

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits