Bevissthetsstrøm av mine tanker

Han ligger på et sykehusværelse. De dempede stegene utenfor døren tilhører sykerpleierskene, men han hører dem ikke. Mannen er forbundet til værelset med utallige ledninger festet til kroppen. Han befinner seg i en sterkt opplyst glasskiste, fri for gasser. Den giftnøytrale væsken rundt legemet hans besitter en dyp, men transparent fiolettfarge. En oksygentank er koblet til en blå ledning som penetrerer brystkasse hans. Ledninger festet til sentrale blodårer pumper støtvis en neongrønn væske gjennom mannens kropp. Det går en cyanblå fiberoptisk ledning fra hodet hans til et lysende apparatur under glasskisten han befinner seg i. Apparatet registrerer ALT.

Jeg tenkte å bevege meg vekk fra den overdrevne romantiserte fjåsingen i dag, og bestemte meg for sci-fi. Ville du lest videre på historien?

Når jeg blir kjent med nye mennesker, treffes jeg av den påtrengende lysten til å hjelpe dem på vei til et bedre liv. Det er grenser for hva lille jeg kan gjøre; som hverken er gudinne, eller mirakelarbeider. Jeg er dog et menneske. Og mennesket kan godt sier å være det kraftigste, mest intense vesenet jeg kan tenke meg. Greit. Elefanten er stor. Giraffen er høy. Løven vil spise meg. Men blant dyrene, er verden svart og hvit. Det er den sterkeste som overlever. Og ting ér og blir som de har vært i lange tider. Mennesket introduserer derimot gråtonen. Dette skjer via den selvbevisste tanken. Jeg kan gjøre andre vondt. Jeg kan gjøre andre godt. De andre virker inn på meg, og kan gjøre meg godt og vondt. Og som oftest noe midt i mellom. Aldri noe absolutt. Snakke, eller ikke snakke. Utelate visse formuleringer. Fremheve andre. Adaptere sine handlinger etter oppfattet miljø.

Hva er et godt liv, et bedre liv? For meg vil det være noe sånt som god helse. Tilfredshet med tilværelsen, selvet. Basale behov dekket; tak over hodet, mat på bordet (forutsetter en jobb, og en slik kan man få om man tar høyere utdanning, eller går yrkesskolen). Og til slutt. Det lille ekstra. Noe man kan putte lidenskapen sin i. Det kan være hva som helst. Jeg skriver. Hvis jeg har tid og råd, maler jeg. Venner av meg legger sjelen sin i musikk. Andre dedikerer kjærlighet for jobb og karriere, reise.

Hvordan hjelper jeg? Kan jeg hjelpe? Jeg forsøker å gi gode råd etter egen erfaring. Jeg søker at man får det man selv ønsker, det som kan gjøre personen lykkelig, uten at det går på bekostning av andres lykke. Noen ganger låner jeg bare bort ørene mine en liten stund. Gjør noe positivt for et annet menneske hver dag. Prøv. Gi naboen et smil i det dere møtes ved inngangen. Takk bussjåføren når han stopper for å få med deg. Vær god.

Sier du unnskyld?

Jeg tenkte litt på dette her om dagen. Sier jeg unnskyld? Tenk tilbake på en episode hvor du måtte be om forlatelse. Tenk ikke på hva du hadde gjort, men heller hvordan du opprettet den ubalansen du hadde igangsatt. Jeg kan tenke på mulige scenarioer hvor slike dialoger finner sted. Men jeg kan på død og liv ikke huske å ha gjort noe slikt. Selvsagt har jeg bedt om mennesker om forlatelse før. Men for de små ting. Ikke sånn formelt og personlig. 

Stoler du på deg selv?

Kan man egentlig stole på seg selv? Jeg føler at den jeg er i dag, er en annen enn jeg var for et år tilbake. Selvsagt akkumulerer man nye erfaringer hver dag, hvor man bygger på og tilpasser personligheten, selvet. Men dette innebærer at tanker og ideer også forandres over tid. En avgjørelse jeg tar i dag kan for eksempel gjøres om senere en gang. Hvordan skal man så ha tillit til seg selv når man ikke nødvendigvis er en kontinuerlig person, men kanskje flere? Noen ganger legger jeg feller for meg selv. Utfører handlinger som leder til at jeg i fremtiden må gjøre visse avgjørelser som stemmer overens med den jeg var. Jeg kan forklare dypere. Se for deg en telefonsvarer mellom forskjellige tidspunkter. Jeg legger igjen en beskjed til fremtids-May om å gjøre visse ting. Tenke visse ting. Noen ganger er jeg glad jeg har fortids-May til å hjelpe meg. Andre ganger hater jeg henne på grunn av avgjørelsene hun har gjort, feilvalgene hennes.

Blogglisten

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits