Renaissance des Reves

Gud, Allah, Jahve, Om - det er HERLIG å skrive igjen! Det var et sikkerhetsbrudd ved min forrige blogg - men May er oppstanden! Hun kuttet mystisismen med kniv og gikk over til den vidunderlig spennende mystifismen.

Nytt i livet?

Semesteret har startet. Så langt har jeg hatt noen forelesninger i forskningsmetode, og en introduksjon til webdesign. Webdesign? Hva tenker damen? Hun kan ikke et fnugg om kode.. Vel. Hun tenker at hun greier seg på designbiten iallefall. Men saken er... Det virker spennende. På første gang på lenge har jeg valgt et interessant emne, som samtidig byr på en utfordring. Jeg liker medievitenskap. Noen har til og med plantet ideer om en karriere som medieviter i hodet på meg. I mars skal jeg ha filmhistorie. Med filmvisning hver torsdag. Det blir herlig :)

Det eneste jeg har å utsette noe på er metode. Jeg har feillært statistikk én gang. Nå skal jeg gi meg i dyst med det igjen. Tvunget. Men læreren er veldig einarsk i sine metoder. Jeg fulgte til og med etter i timen i dag. Og forstod ting sågar. Og de to timene fløy forbi. Foreleser har en stemme som er ganske lik Knut Bjørnsen. Eller han i julenøtter, eller andre nøtter. Han silverfox-typen :)

Rent finansielt går det nedover. Man blakker seg selv på det man kommer over av varp på diverse forhandlere av musikk, film og annet dill. Jeg har sprengt kapasiteten i enhver hylle - og jeg har på langt nær alle klenodiumene jeg begjærer å eie. Jeg trøster meg selv at det er i jakten på et opplyst sinn, et kultivert vesen, jeg drar dette forbaskede kortet. Jeg er iallefall jenta å gå til om man vil ha filmkveld. Selv om det er bare jeg som vil :/

På følelsesfronten er vi på et ganske ambivalent stadium. Man er glad. Alltid blid. Men tankene kverner og sirkulerer og kveler. Tankene om en fortid, men mye mer tankene om en noen ganger umulig fremtid. Hver dag stenges nye dører. Jeg eldes, og min sti begrenses på grunnlag av tidligere valg og tilfeldige begivenheter. Jeg er voksen. Men vil være barn minst ti år til. Jeg er barn, men vil ha ansvar, gjøre voksne ting. Selv om de er skumle. Kanskje FORDI de er skumle. Men det blir med tankene. Handling er mangelvare i denne aldrende kropp. Jeg sitter stille og ser livet mitt fly forbi. Jeg griper ikke tak i det. Jeg løfter ikke en finger. Jeg sitter her og syter.

Noen ganger gråter jeg. Det kommer uanmeldt. Noen ganger uten videre. Noen ganger akkompagnerer tårene de umulige, restriksjonsleggende tankene. Ingen ser det. For jeg er alltid alene, eller gjemt. Jeg savner ting som ikke finnes. Mennesker som ikke finnes, som aldri har eksistert. Jeg lever i det rare og fantaserer over det normale. Som aldri vil inntreffe. Fordi jeg er meg. Og det er meningen at livet mitt skal være slik. At det skal skille seg ut. Men ikke på en markant måte. Snarere gjemmes jeg i massen av normale liv omkring meg. Mitt liv skiller seg inn.

Noen sa til meg at jeg er redd følelsene mine. At jeg opplever ferdiglagde følelser, i musikk, i film, fordi det er enklere. Ærlig talt vet jeg lite om følelsene mine. Jeg vet at jeg blir sjalu. Jeg vet at jeg blir redd. Jeg vet at jeg føler meg svak i samspill med andre. Utrygg. Tildekket. Jeg opptrer. Jeg er hard, kald, uanfektet. Jeg blir nervøs. Hvis jeg gjør noe som overtrer mine egne regler, det jeg forutsetter er andres regler, dør jeg, føler jeg alt på en gang. Kroppen tilsynegjør de kjente tegn på angst. Og jeg smiler. Jeg ser ned. Jeg bygger meg opp igjen, og gjemmer vekk opplevelsen, følelsene.

Jeg er en liten jente, og det er ingen som passer på meg. Steinansiktet redder meg. Hårmanken gjemmer meg. Humøret får meg gjennom dagen.

Jeg har det fint. Jeg er rik etter egne standarder. Jeg har mat, husly, mottar utdanning og har råd til musikken og filmene. Jeg har mennesker som støtter meg hvis jeg ønsker det. Jeg har en familie jeg er glad i. Jeg har venner både fjern og nær. Med lignende interesser og væremåter. Jeg har verden. Som behandler meg godt. Ingen grunn til å surmule. Men jeg gjør det. Jeg er sta.

Jeg tenker mye på boka mi om dagen. Hvem som skal være med i den. Plottet. De største begivenhetene. Hvem jeg skal la meg inspirere av. Hvilke menneskers essenser jeg vil bygge inn. Jeg vil begynne å skrive den. Jeg vil koble hjernen min inn i USB-porten og la alt flyte inn i et tekstdokument. Alle har en bok i seg. Jeg skal tvinge min ut. Du skal få lese den.

I morgen skal jeg til mormoren min. Den hyggelige damen jeg liker å kalle min "mom away from mom". Hun er gladkristen, med hovedvekt på glad. Alltid positiv, støttende, glad og smilende. Mitt forbilde, vil jeg si, og langt mer. Å bli som henne er en drøm jeg har. Jeg prøver, vet du. Skritt for skritt. Sette pris på alle gode små ting. Smile i mørkets fjes. Det blir hyggelig, og jeg gleder meg :)

Nå, til tittelen. Folkens. Når jeg tar fransk, som jeg ikke har lært, ikke klag! Tittelen skal bety noe sånt som drømmenes renessanse. Og det er en gjenfødelse av drømmene mine som er i anmarsj.

Ikke miste håpet ._.

Blogglisten

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt døpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i å skape i bilder og ord. Og jeg prøver å skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange år; det er på tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits