Renaissance des Reves

Gud, Allah, Jahve, Om - det er HERLIG skrive igjen! Det var et sikkerhetsbrudd ved min forrige blogg - men May er oppstanden! Hun kuttet mystisismen med kniv og gikk over til den vidunderlig spennende mystifismen.

Nytt i livet?

Semesteret har startet. S langt har jeg hatt noen forelesninger i forskningsmetode, og en introduksjon til webdesign. Webdesign? Hva tenker damen? Hun kan ikke et fnugg om kode.. Vel. Hun tenker at hun greier seg p designbiten iallefall. Men saken er... Det virker spennende. P frste gang p lenge har jeg valgt et interessant emne, som samtidig byr p en utfordring. Jeg liker medievitenskap. Noen har til og med plantet ideer om en karriere som medieviter i hodet p meg. I mars skal jeg ha filmhistorie. Med filmvisning hver torsdag. Det blir herlig :)

Det eneste jeg har utsette noe p er metode. Jeg har feillrt statistikk n gang. N skal jeg gi meg i dyst med det igjen. Tvunget. Men lreren er veldig einarsk i sine metoder. Jeg fulgte til og med etter i timen i dag. Og forstod ting sgar. Og de to timene fly forbi. Foreleser har en stemme som er ganske lik Knut Bjrnsen. Eller han i julentter, eller andre ntter. Han silverfox-typen :)

Rent finansielt gr det nedover. Man blakker seg selv p det man kommer over av varp p diverse forhandlere av musikk, film og annet dill. Jeg har sprengt kapasiteten i enhver hylle - og jeg har p langt nr alle klenodiumene jeg begjrer eie. Jeg trster meg selv at det er i jakten p et opplyst sinn, et kultivert vesen, jeg drar dette forbaskede kortet. Jeg er iallefall jenta g til om man vil ha filmkveld. Selv om det er bare jeg som vil :/

P flelsesfronten er vi p et ganske ambivalent stadium. Man er glad. Alltid blid. Men tankene kverner og sirkulerer og kveler. Tankene om en fortid, men mye mer tankene om en noen ganger umulig fremtid. Hver dag stenges nye drer. Jeg eldes, og min sti begrenses p grunnlag av tidligere valg og tilfeldige begivenheter. Jeg er voksen. Men vil vre barn minst ti r til. Jeg er barn, men vil ha ansvar, gjre voksne ting. Selv om de er skumle. Kanskje FORDI de er skumle. Men det blir med tankene. Handling er mangelvare i denne aldrende kropp. Jeg sitter stille og ser livet mitt fly forbi. Jeg griper ikke tak i det. Jeg lfter ikke en finger. Jeg sitter her og syter.

Noen ganger grter jeg. Det kommer uanmeldt. Noen ganger uten videre. Noen ganger akkompagnerer trene de umulige, restriksjonsleggende tankene. Ingen ser det. For jeg er alltid alene, eller gjemt. Jeg savner ting som ikke finnes. Mennesker som ikke finnes, som aldri har eksistert. Jeg lever i det rare og fantaserer over det normale. Som aldri vil inntreffe. Fordi jeg er meg. Og det er meningen at livet mitt skal vre slik. At det skal skille seg ut. Men ikke p en markant mte. Snarere gjemmes jeg i massen av normale liv omkring meg. Mitt liv skiller seg inn.

Noen sa til meg at jeg er redd flelsene mine. At jeg opplever ferdiglagde flelser, i musikk, i film, fordi det er enklere. rlig talt vet jeg lite om flelsene mine. Jeg vet at jeg blir sjalu. Jeg vet at jeg blir redd. Jeg vet at jeg fler meg svak i samspill med andre. Utrygg. Tildekket. Jeg opptrer. Jeg er hard, kald, uanfektet. Jeg blir nervs. Hvis jeg gjr noe som overtrer mine egne regler, det jeg forutsetter er andres regler, dr jeg, fler jeg alt p en gang. Kroppen tilsynegjr de kjente tegn p angst. Og jeg smiler. Jeg ser ned. Jeg bygger meg opp igjen, og gjemmer vekk opplevelsen, flelsene.

Jeg er en liten jente, og det er ingen som passer p meg. Steinansiktet redder meg. Hrmanken gjemmer meg. Humret fr meg gjennom dagen.

Jeg har det fint. Jeg er rik etter egne standarder. Jeg har mat, husly, mottar utdanning og har rd til musikken og filmene. Jeg har mennesker som sttter meg hvis jeg nsker det. Jeg har en familie jeg er glad i. Jeg har venner bde fjern og nr. Med lignende interesser og vremter. Jeg har verden. Som behandler meg godt. Ingen grunn til surmule. Men jeg gjr det. Jeg er sta.

Jeg tenker mye p boka mi om dagen. Hvem som skal vre med i den. Plottet. De strste begivenhetene. Hvem jeg skal la meg inspirere av. Hvilke menneskers essenser jeg vil bygge inn. Jeg vil begynne skrive den. Jeg vil koble hjernen min inn i USB-porten og la alt flyte inn i et tekstdokument. Alle har en bok i seg. Jeg skal tvinge min ut. Du skal f lese den.

I morgen skal jeg til mormoren min. Den hyggelige damen jeg liker kalle min "mom away from mom". Hun er gladkristen, med hovedvekt p glad. Alltid positiv, stttende, glad og smilende. Mitt forbilde, vil jeg si, og langt mer. bli som henne er en drm jeg har. Jeg prver, vet du. Skritt for skritt. Sette pris p alle gode sm ting. Smile i mrkets fjes. Det blir hyggelig, og jeg gleder meg :)

N, til tittelen. Folkens. Nr jeg tar fransk, som jeg ikke har lrt, ikke klag! Tittelen skal bety noe snt som drmmenes renessanse. Og det er en gjenfdelse av drmmene mine som er i anmarsj.

Ikke miste hpet ._.

Blogglisten

Ingen tanker

Skriv en ny kommentar

Mystifistiske May

Mystifistiske May

23, Oslo

Mitt dpenavn er May. Jeg er mystifistisk - en utviklet form av vanlig mystikk. Jeg er en sjel som finner glede i skape i bilder og ord. Og jeg prver skape et nytt liv for meg selv, utenfor min lille hule av melankolsk musikk og film, utenfor depresjon, selvhat, sosial angst og andre uhumskheter. Jeg har trukket meg tilbake fra livet i alt for mange r; det er p tide og trampe meg opp og ut. Jeg byr deg god dag og veksler gjerne en linje eller tusen: mysticmay(a)rocketmail.com.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits